KAPITTEL FØRTIFIRE

"Mia Cara," hørte jeg Xaviers stemme hviske, og den ristet meg ut av søvnen.

Jeg satte meg groggy opp i bilsetet og så meg rundt.

"Vi er hjemme," sa han, og jeg så i hans retning.

Han var fortsatt naken.

"Eh, unnskyld. Jeg var så utslitt, og det var du som kjempet," lo jeg.

"Det går bra. Jeg er ...

Log ind og fortsæt med at læse