KAPITTEL 118: KALL MEG PESSIMISTISK

Etter frokost samles vi som vanlig i ballsalen.

Man skulle tro jeg hadde spedalskhet med måten jentene holder avstand og hånler. Ikke at jeg bryr meg noe om det.

De eneste meningene som betyr noe er Eliza og Lara sine, og jeg er for opptatt med å planlegge den vanskelige samtalen som må tas når Ea...

Logg inn og fortsett å lese