KAPITTEL 170: BON VOYAGE

Tid er en jævel.

Fordi da jeg pleiet mitt knuste hjerte og hvert eneste pust føltes som mitt siste, sneglet sekundene seg fram.

Men uken jeg vil skal vare evig, går forbi i et blunk, og før jeg vet ordet av det, står jeg ved Gate M17 på O'Hare internasjonale terminal, og holder Junis skjelvende ...

Logg inn og fortsett å lese