Kapittel 20 - Sannheten.

Han ropte pÄ meg.

Jeg kunne sverge pÄ at han gjorde det.

Jeg kunne hĂžre hans spinkle stemme som tryglet meg, ba meg og ba om at jeg skulle redde ham fra kidnapperne hans. Han hĂžrtes redd ut, men kunne jeg egentlig klandre ham? Nei. Tross alt, han var bare et barn.

Jeg Ăžnsket Ă„ rekke ut til ham, h...

Logg inn og fortsett Ă„ lese