Kapittel 17

Inntullet i lakenene mine, naken under, stirret jeg opp i taket og ventet på at angeren skulle skylle inn. Ett minutt gikk, fem minutter, ingenting kom. Jeg følte meg ikke annerledes. Vel, hvis man ser bort fra kriblingen i kroppen.

Av en eller annen merkelig grunn ønsket jeg å føle meg som en for...

Logg inn og fortsett å lese