Kapittel 64

Heidi fulgte Arthurs reaksjon med en tilfredshet hun så vidt skjulte. Stemmen hennes gled ned til en myk, silkefin hvisken.

«Du må være helt utslitt etter alle de møtene. Og Caroline … tja, hun er vel opptatt med sitt.» Hun lot pausen henge, lett og presis.

«Hva om jeg henter barna? Jeg kan ta dem...

Logg inn og fortsett å lese