Kapittel 299

Alfonso.

Benjamin sa ikke hele navnet, men de få setningene var nok til å sette hele paviljongen i kok.

All farge forsvant fra Viviennes ansikt. Hun ble likblek, nesten voksaktig.

Hun rygget i ren skrekk og sendte Benjamin et blikk som kunne skjære i stein. Hun hadde aldri trodd at han ville velg...

Logg inn og fortsett å lese