Kapittel 57

Benjamins hjerte ble stukket av noe skarpt. En ukjent bølge av irritasjon skylte gjennom ham og bare vokste.

For én gangs skyld ble han målløs.

Det kjekke ansiktet som alltid bar et uttrykk av forakt og kulde, fikk sin første sprekk.

«Du er helt urimelig,» presset han fram mellom sammenbitte tenn...