Kapittel 135

«Ok, jeg har skjønt det.»

Lisbeth mumlet svaret. Så hørte hun fottrinn bak seg og la rolig på.

Hun snudde seg og så Sebastian stå der.

«Anne leter etter deg,» sa han mildt.

«Den lille rampungen klarer ikke å være borte fra meg i fem minutter.» Det hørtes ut som en klage, men stemmen til Lisbeth ...

Logg inn og fortsett å lese