Kapittel 240: Nåde

Jeg kastet den lille ryggsekken som Rhys hadde tatt med til meg inn i lastebilen. Jeg var utrolig takknemlig for å ha noen av mine egne klær etter det som føltes som en evighet i det samme antrekket som var blodig og nesten revet i stykker. Rhys hadde tilbudt å brenne det, og jeg sa at han kunne sen...

Logg inn og fortsett å lese