Kapittel 138:

Hun satt fortsatt og grunnet på at hun måtte stoppe seg selv fra å gi slipp på selvstendigheten. Hun kunne ikke la viljen til å stå på egne bein smuldre bort. Hvem visste hva som ville skje framover? Et menneskehjerte var tross alt et lunefullt maskineri. Uforutsigbart, som været over fjorden. Ingen...

Logg inn og fortsett å lese