Kapittel 200: Tabu

«Unnskyld… skremte jeg deg?» sa Ariel beklagende idet hun huket seg ned for å hjelpe til med å plukke opp det som nettopp hadde falt.

Det var en bilderamme, og glasset hadde knust ved sammenstøtet. Skår lå strødd utover gulvet som is på en vintervei. Likevel var det ikke glasset som fanget blikket ...

Logg inn og fortsett å lese