Kapittel 436: Den hylende lyden av vind og regn

Jeg klemte spilledåsen hardt mot brystet og fulgte Edward med blikket idet han gjorde seg klar til å sette etter mannen i svart igjen. I ren desperasjon ropte jeg: «Edward, vi fikk jo spilledåsen tilbake! Ikke løp etter ham! Vi har vært heldige som fikk den igjen. Det er ingen vits i å ta større sja...

Logg inn og fortsett å lese