En Mørk Rose
Bethany Donaghy · Fullført · 106.4k Ord
Introduksjon
"Det er jeg... ser jeg ikke kongelig nok ut?" Han smiler skjevt, og jeg rødmer igjen... han har den effekten på meg, jeg vet ikke hvorfor.
"N-Nei, jeg ville bare få klarhet i ting... beklager." sier jeg sjenert, mens jeg ser at han holder øynene på veien.
"Neste spørsmål, kjære?" Han kaster et blikk på meg, og tar meg i å stirre, så jeg ser raskt bort.
Eh... hva mente du med at jeg er din... eh, hva var ordet du brukte igjen? Din..." Jeg stopper opp, prøver å huske hva han kalte meg i landsbyen.
"Make?" fullfører han, og jeg nikker kort, husker ordet.
Dani ble brakt til en merkelig verden av en demon. Hun sto på auksjonsscenen og hadde ingen håp for fremtiden sin. Men Lykan-kongen kjøpte henne og ga henne et drømmeliv.
Axel var Lykan-kongen over hele Revnok-landet. Han var sterk og mektig, men var kjent for å være forbannet uten make. Inntil en natt, da han kjøpte en... menneskelig make, en jente han hadde lett etter i et århundre. Han sverget å beskytte henne i den farlige verdenen.
Hvordan vil ting utvikle seg når fiender skjult i skyggene begynner å bevege seg?
Hva vil Lykan-kongen gjøre for å beskytte sin make fra fare?
Les den vakre historien for å finne ut!
Kapittel 1
Jeg sluttet ikke å løpe til tross for de skarpe smertene som klemte mot lungene mine hver gang jeg inhalerte den skarpe vinterluften.
Jeg kunne ikke, og ville aldri stoppe å løpe... Han kom til å drepe meg denne gangen, det visste jeg med sikkerhet.
Selv om jeg kjente disse skogene som min egen lomme, følte jeg meg fortsatt milevis fra noen veier eller menneskelighet mens jeg fortsatte å løpe i den bekmørke natten - de bare føttene mine skrapet mot den grove skogbunnen.
Føttene mine var helt sikkert revet opp på dette tidspunktet, men adrenalinet var altfor høyt, noe som betydde at jeg knapt kunne føle noe i min nåværende tilstand.
Jeg fortsatte å sprinte videre gjennom skogen mens kroppen min begynte å skjelve, ønsket å gi etter og sakte overgi seg til nattens kulde.
Da jeg hørte det plutselige skuddet i det fjerne... Det var akkurat nok kraft til å få meg til å fortsette i raske skritt.
Jeg måtte komme så langt unna som mulig fra den psykotiske jævelen som jaktet på meg.
Ville jeg noen gang våge å kalle ham det ansikt til ansikt? Nei. Men jeg finner noen ganger trøst i å vite at underbevisstheten min ikke var i nærheten av like engstelig som den virkelige meg.
Jeg kom til å dø denne gangen.
Han kom til å drepe meg.
Han skyldte på meg for morens død... han torturerte meg for det... men det jeg gjorde kunne ikke hjelpes... Jeg kunne ikke ha endret utfallet den natten... men i kveld var hans siste bristepunkt. I det øyeblikket jeg hørte ladingen av pistolen nedenfra, visste jeg at jeg måtte dra. I kveld var natten han skulle avslutte meg, og for å være helt ærlig... jeg vurderte til og med å la ham gjøre det.
Mens jeg fortsatte å løpe, redd for at livet mitt snart ville ta slutt... stoppet jeg plutselig da et sterkt lys fanget oppmerksomheten min fra en nærliggende trelinje.
Jeg snudde meg skarpt i panikk for å se hva det var før jeg møtte to blendende røde øyne som stirret tilbake på meg fra avstanden.
Hvem i all verden har røde øyne? Det må være noen skumle linser... og å finne noen som bruker fargede linser i vår lille landlige by? Dette måtte være en komplett første.
"H-Hvem er du?" stotret jeg frenetisk, mens jeg så figuren tre ut fra trærne og brakte meg tilbake til virkeligheten mens jeg snublet litt bakover.
Han hadde på seg en helsvart dress og så ut som en forretningsmann (ikke på en god måte... mer som en mafia narkotikahandler-type forretningsmann).
"Lupin." uttalte han uhyggelig, og introduserte seg for meg før han vippet hodet for å se på meg.
Lupin? Jeg hadde aldri møtt eller hørt om noen med et navn som Lupin i mitt liv heller. Han var definitivt ikke herfra.
"H-Hva vil du med m-meg?" stotret jeg og tok et skritt bakover igjen, frykten overveldet kroppen min mens han smilte ned på min 1,60 meter høye, petite skikkelse.
Når jeg tenkte på farens høyde, måtte denne mannen ha vært omtrent 1,80 meter, noe som ga ham full rett til å se ned på meg.
Jeg var hjelpeløs. En dum, redd, hjelpeløs jente.
Jeg skammet meg over hvor lettskremt jeg ble... men igjen, hvor mange jenter på min alder blir jaget av sin gale far gjennom skogen med en pistol (og løper inn i en gangster-mann med skarpe røde linser i mellomtiden)?
"Jeg kan ta deg langt bort herfra... langt bort fra faren din hvor han ikke kan drepe eller skade deg... alt du trenger å gjøre er å ta hånden min." Han vippet hodet til den andre siden før han rakte ut sin lange, benete hånd til meg mens jeg stirret på ham med vidåpne øyne og så ham gå forsiktig nærmere.
Munnen min åpnet og lukket seg som en fisk på land mens jeg så på ham... hvordan visste han at faren min ville ha meg død? Hvem er han? Kjenner han ham godt? Kanskje dette er en felle!
Under mine tanker hopper jeg nesten tre meter opp i luften når jeg hører lyden av et nytt skudd - et som nå hørtes altfor nært ut for min smak.
Hvor kunne denne mannen muligens ta meg? Uansett hvor jeg går, vil faren min sannsynligvis jakte meg ned... Jeg måtte dra til et helt annet univers for å unnslippe den mannen.
Men jeg antar at livet mitt ikke kunne bli noe verre om jeg ga det et forsøk? Kanskje han har en bil i nærheten som kunne ta meg bort fra ham, og så kanskje jeg kunne komme meg til politistasjonen? Det er hvis de i det hele tatt ville ta historien min på alvor.
Men jeg mener, denne mannen kunne også være en total gal morder... hvem vet hva hans intensjoner for meg kunne være?
"Tiden tikker, menneske..." Han gliste, mens pusten min ble uregelmessig ved innseelsen av min nåværende situasjon.
Vent?
Kalte han meg nettopp menneske? For en måte å tiltale noen på? Jeg antar at nå ikke er den beste tiden å tenke på hans tilfeldige ordvalg...
Jeg kunne ikke unngå å tenke på hvor mye tid jeg nå kastet bort ved å stå her som en blundrende idiot når jeg kunne ha løpt. Jeg kunne ha kommet meg til landsbyen nå... Jeg kunne ha gått til politiet... men i stedet står jeg her frosset i frykt og stirrer på denne skremmende fremmede.
"Dani... jeg kan høre deg... jeg vet at du er nær..." Jeg hører min fars syngende stemme flyte ut fra de nærliggende trærne - bare for å få meg til å skvette.
Han er gal! Det var ingen vits i å prøve å snakke ham fra det lenger. All tigging i verden ville ikke stoppe ham fra å drepe meg. Han hatet meg.
Han vil ikke nøle med å skyte meg død når han finner meg her... Jeg har omtrent tjue sekunder på å gjøre et trekk, ellers er jeg død...
"Ta hånden min, så skal jeg få ham til å forsvinne." Mannen ved navn Lupin vrikker nå med sine benete fingre, og frister meg til å ta hånden hans igjen.
Hvordan kunne han muligens ta meg bort fra ham? Jeg har omtrent ti sekunder igjen før han blåser ut hjernene våre!
Svetten (til tross for at det var kaldt nok til å snø) rant ned fra hodet mitt i bølger. Jeg var et nervøst vrak. Jeg kunne ikke tenke på å gjemme meg eller løpe. Jeg var frosset stiv og stirret på den merkelige mannen foran meg. Jeg kunne ikke hjelpe det... han holdt meg fanget med sitt blikk...
Pusten min blåste raskt ut kald røyk mens jeg sto der og peste i desperasjon.
"Der er du, din lille tøs! Åh, og se hva vi har her... en creepy jævla kjæreste av deg for å redde dagen... Jeg visste alltid at du var en patetisk hore som ville ligge med hva som helst som går... Jeg mener, aldersforskjellen overrasker meg heller ikke!" Faren min hånler, og ser mellom oss begge i avsky mens han tapper siden av hagla mot håndflaten.
"Hvis du tror for et jævla sekund at han vil stoppe meg fra å avslutte ditt elendige lille liv, Dani, så er du like dum og naiv som jeg trodde! Så si dine siste farvel nå, kjære... før jeg sender deg tilbake til helvete der du hører hjemme!" Han lo gal, løftet riflen for å lade den og forberede seg på sitt siste skudd...
Hjertet mitt banket raskt, og jeg følte meg fysisk syk ved å se faren min forberede våpenet. Jeg kastet et raskt blikk tilbake til mannen som fortsatt sto ved siden av meg. Jeg la merke til at han ikke var redd i det hele tatt for farens nærvær, langt mindre for våpenet hans...
I stedet bøyde den merkelige mannen ved navn Lupin sakte hodet og gestikulerte ned mot sin fortsatt utstrakte hånd som han igjen fristet meg til å ta, og denne gangen... uten å tenke meg om...
Jeg grep den.
På samme tid,
Ser jeg faren min trekke av og kulen skyter direkte mot meg
Bang!
Siste Kapitler
#71 Kapittel 70 - Slutten
Sist Oppdatert: 7/28/2025#70 Kapittel 69
Sist Oppdatert: 7/28/2025#69 Kapittel 68
Sist Oppdatert: 7/28/2025#68 Kapittel 67
Sist Oppdatert: 7/28/2025#67 Kapittel 66
Sist Oppdatert: 7/28/2025#66 Kapittel 65
Sist Oppdatert: 7/28/2025#65 Kapittel 64
Sist Oppdatert: 7/28/2025#64 Kapittel 63
Sist Oppdatert: 7/28/2025#63 Kapittel 62
Sist Oppdatert: 7/28/2025#62 Kapittel 61
Sist Oppdatert: 7/28/2025
Du Kan Lide Dette 😍
Falt for pappas venn
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...
Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?
Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
Luna på flukt - Jeg stjal Alphas sønner
Neste morgen, når klarheten vender tilbake, avviser Elena Alfa Axton. Rasende over hennes avvisning, lekker han en skandaløs video for å ødelegge henne. Når videoen blir offentlig, støter faren henne ut av flokken. Alfa Axton tror det vil tvinge henne tilbake til ham fordi hun ikke har noe annet sted å gå.
Lite vet han at Elena er sta og nekter å bøye seg for noen Alfa, spesielt ikke mannen hun avviste. Han vil ha sin Luna og vil ikke stoppe for noe for å få henne. Avskyet over at hennes egen partner kunne forråde henne, rømmer hun. Det er bare ett problem: Elena er gravid, og hun har nettopp stjålet Alfaens sønner.
Tropes & Triggers: Hevn, graviditet, mørk romantikk, tvang, kidnapping, stalker, voldtekt (ikke av hovedpersonen), psyko Alfa, fangenskap, sterk kvinnelig hovedperson, possessiv, grusom, dominerende, Alfa-drittsekk, dampende. Fra filler til rikdom, fiender til elskere. BXG, graviditet, Rømt Luna, mørk, Rogue Luna, besatt, grusom, vridd. Uavhengig kvinne, Alfa-kvinne.
Tjener for Mafiaen
"Nei, du sa at jeg ikke kunne ligge med noen av sjefene, ikke at jeg ikke kunne snakke med dem."
Alex lo uten humor, leppene hans vridde seg i et hånlig smil. "Han er ikke den eneste. Eller trodde du at jeg ikke visste om de andre?"
"Seriøst?"
Alex gikk mot meg, den kraftige brystkassen hans presset meg inn mot veggen mens armene hans kom opp på hver side av hodet mitt, fanget meg og fikk en bølge av varme til å samle seg mellom beina mine. Han lente seg fremover, "Dette er siste gang du viser meg mangel på respekt."
"Jeg er lei meg-"
"Nei!" snappet han. "Du er ikke lei deg. Ikke ennå. Du brøt reglene, og nå vil jeg endre dem."
"Hva? Hvordan?" klynket jeg.
Han smilte skjevt, strøk hendene bak hodet mitt for å kjæle med håret mitt. "Tror du at du er spesiell?" Han fnyste, "Tror du at de mennene er vennene dine?" Alex' hender knyttet seg plutselig, og han rykket hodet mitt bakover på en grusom måte. "Jeg skal vise deg hvem de virkelig er."
Jeg svelget en hulking mens synet mitt ble uklart og jeg begynte å kjempe mot ham.
"Jeg skal lære deg en lekse du aldri vil glemme."
Romany Dubois har nettopp blitt dumpet og livet hennes har blitt snudd på hodet av en skandale. Når en beryktet kriminell gir henne et tilbud hun ikke kan avslå, signerer hun en kontrakt som binder henne til ham i ett år. Etter en liten feil, blir hun tvunget til å tilfredsstille fire av de farligste og mest besittende mennene hun noen gang har møtt. En natt med straff blir til et seksuelt maktspill der hun blir den ultimate besettelsen. Vil hun lære å herske over dem? Eller vil de fortsette å herske over henne?
Avhengig av pappas mafia-venn
"Vil du at pappas venn skal røre ved den lille fitta di?" spurte han, mens han dro hodet mitt bakover, og jeg nikket.
"Ord," befalte han, og kraften som strålte fra stemmen hans sendte skjelvinger gjennom fitta mi.
"Vær så snill, jeg trenger at du fyller fitta mi med kuken din," ba jeg andpustent.
"Flink pike. Nå sprik med beina for meg." Jeg adlød, spredte beina og viste ham den glinsende våte fitta mi.
Etter å ha tilbrakt en sensasjonell natt med en fremmed hun møtte på en bdsm-klubb, trodde Abigail Laurent aldri at deres veier skulle krysses igjen. Noen måneder senere møtte hun ham igjen på en middag hos faren sin. Hun fant ved en tilfeldighet ut at hun hadde ligget med farens mafiavenn.
Han er mafiaens Don. Hun vil ha ham, og han vil ha henne også. Men vil deres kjærlighetsflamme brenne gjennom grensene av forbudte lenker?
Lykanprinsens Valp
"Snart nok vil du be om meg. Og når du gjør det—vil jeg bruke deg som jeg vil, og så vil jeg avvise deg."
—
Når Violet Hastings begynner sitt første år på Starlight Shifters Academy, ønsker hun bare to ting—å hedre morens arv ved å bli en dyktig healer for flokken sin og komme seg gjennom akademiet uten at noen kaller henne en freak på grunn av hennes merkelige øyetilstand.
Ting tar en dramatisk vending når hun oppdager at Kylan, den arrogante arvingen til Lycan-tronen som har gjort livet hennes elendig fra det øyeblikket de møttes, er hennes skjebnebestemte partner.
Kylan, kjent for sin kalde personlighet og grusomme væremåte, er langt fra begeistret. Han nekter å akseptere Violet som sin partner, men han vil heller ikke avvise henne. I stedet ser han på henne som sin valp og er fast bestemt på å gjøre livet hennes enda mer til et levende helvete.
Som om det ikke er nok å håndtere Kylans plager, begynner Violet å avdekke hemmeligheter om fortiden sin som endrer alt hun trodde hun visste. Hvor kommer hun egentlig fra? Hva er hemmeligheten bak øynene hennes? Og har hele livet hennes vært en løgn?
Pappas Hule: Slavejente
"Jeg kjenner risikoene," hvisket jeg mot leppene hans.
Han knurret, lavt og mørkt. "Nei, det gjør du ikke." Fingrene hans hvilte på kjeven min, og fulgte en linje ned til halsen min, og sendte en skjelving gjennom meg.
"Jeg er ikke som de unge elskerne du har vært med. Jeg er en mann, Ivery, mye eldre enn deg, mye sterkere enn deg..."
"Jeg er et beist, ikke en elsker. Jeg vil bøye deg over og knulle deg hardt og rått som du aldri har blitt knullet før. Jeg vil være dypt inne i den trange lille fitta di, så full at du ikke vil kunne gå rett på flere dager."
...
Ivery var opprørt over at kjæresten hennes hadde vært utro mot henne i tre år, og det med mobberen hennes fra skolen, som hadde plaget henne i årevis.
Ivery, med et knust hjerte, bestemte seg for å ta en tur for å lindre smerten, men hun ble kidnappet og solgt på en svartemarkedsauksjon.
Hva om den mest fryktede mafiabossen, som er mye eldre enn henne, kjøper henne? Vil hun klare å unnslippe den mørke besettelsen han utvikler for henne?
Advarsel ⚠️: Denne boken inneholder sterke eksplisitte scener, vold, og triggende ord. Les på eget ansvar.
Å Bo Med Spilleren
Den andre komplikasjonen i livet hennes er en hemmelighet som involverer Dylan Emerton.
Det absurde er at Camilla er tvunget til å flytte inn i Dylans hus, alternativet er å være hjemløs.
Å være så nær ham er nytteløst; Camilla tenker tilbake på fortiden. Hans berøring. Smerten som fulgte. Men Dylan gjør det ikke. Ikke det minste.
Hvor lang tid vil det ta før fortiden fanger dem? Og hva godt er den ubenektelige tiltrekningen til hverandre?
Min dominerende sjef
Mr. Sutton og jeg har ikke hatt noe annet enn et arbeidsforhold. Han sjefet rundt, og jeg lyttet. Men alt dette er i ferd med å endre seg. Han trenger en date til et familiemedlem sitt bryllup og har valgt meg som sitt mål. Jeg kunne og burde ha sagt nei, men hva annet kan jeg gjøre når han truer jobben min?
Det er det å gå med på den ene tjenesten som endret hele livet mitt. Vi tilbrakte mer tid sammen utenfor jobb, noe som endret forholdet vårt. Jeg ser ham i et annet lys, og han ser meg i et annet.
Jeg vet at det er galt å involvere seg med sjefen min. Jeg prøver å kjempe imot, men mislykkes. Det er bare sex. Hva skade kan det gjøre? Jeg kunne ikke tatt mer feil, for det som starter som bare sex endrer retning på en måte jeg aldri kunne forestille meg.
Sjefen min er ikke bare dominerende på jobb, men i alle aspekter av livet sitt. Jeg har hørt om Dom/sub-forhold, men det er ikke noe jeg noen gang har tenkt mye på. Etter hvert som ting blir mer intense mellom Mr. Sutton og meg, blir jeg bedt om å bli hans underdanige. Hvordan blir man i det hele tatt noe slikt uten erfaring eller ønske om å være det? Det vil bli en utfordring for både ham og meg fordi jeg ikke liker å bli fortalt hva jeg skal gjøre utenfor jobb.
Jeg hadde aldri forventet at den ene tingen jeg visste ingenting om, skulle være den samme tingen som åpnet en utrolig ny verden for meg.
VILL LYST {korte erotiske historier}
En samling av korte, erotiske historier som vil holde deg opphisset og fascinert.
Det er en provoserende roman som utfordrer grenser med sine forbudte begjær og ville, lidenskapelige møter.
Alfaens forbannelse: Fienden innenfor
Utdrag
"Du tilhører meg, Sheila. Bare jeg er i stand til å få deg til å føle deg slik. Dine stønn og kropp tilhører meg. Din sjel og din kropp er helt min!"
Alpha Killian Reid, den mest fryktede Alpha i hele Nord, rik, mektig og allment fryktet i den overnaturlige verden, var misunnet av alle andre flokker. Han ble antatt å ha alt... makt, berømmelse, rikdom og gunst fra månegudinnen, men lite visste hans rivaler at han var under en forbannelse, som har blitt holdt hemmelig i mange år, og bare den med månegudinnens gave kan oppheve forbannelsen.
Sheila, datteren til Alpha Lucius som var en erkefiende av Killian, hadde vokst opp med så mye hat, forakt og mishandling fra sin far. Hun var den skjebnebestemte partneren til Alpha Killian.
Han nektet å avvise henne, men han foraktet henne og behandlet henne dårlig, fordi han var forelsket i en annen kvinne, Thea. Men en av disse to kvinnene var kuren til hans forbannelse, mens den andre var en fiende innenfor. Hvordan skulle han finne ut av det? La oss finne ut i dette hjertebankende stykket, fylt med spenning, dampende romantikk og svik.
Skjebnens Hender
Du vet hva de sier om å lage planer?
"Du lager planer, og Gud ler."
Slutten på et ekteskap
"Jeg ser... selv etter et år fra hverandre, hadde ikke isbarrierene dine smeltet ennå, Kardoula mou...." Han så på henne med et svakt hint av aversjon.
Det var som å vifte med en rød klut foran en sint okse. Hun følte seg rasende. 'Hvor arrogant kan en mann være? For et år siden hadde hun så vidt unnsluppet cellen, hvor han hadde låst henne inne - i hans forfedres slott i Hellas ......etter å ha giftet seg med henne, og deretter kastet henne bort som en brukt leke som ikke lenger interesserte ham.
Og hvis det ikke hadde vært nok.....hadde han deretter gjort det mest avskyelige noensinne, ved å ta en annen elskerinne til sin seng og holde den kvinnen som sin elskerinne i sin byleilighet.
Tilbringe natt etter natt med den kvinnen, mens HUN - hans kone forble i hans hjem, ventende på ham i det tomme slottet, som en fortapt sjel!
Eros Kozakis
Denne gangen skulle han få kona si tilbake!
Og så skulle han føre henne tilbake til sengen sin der hun hørte hjemme, hennes smidige kropp dirrende av ukontrollerbar lidenskap under ham, mens han trengte inn i henne igjen og igjen, for å tilfredsstille den umettelige ilden som brenner mellom dem.
Han skulle holde henne barbent og gravid de neste årene, til hun gir ham noen barn og til ideen om å noen gang forlate ham er fullstendig og helt utryddet fra hennes sinn!
