En Mørk Rose
Bethany D · Fullført · 106.4k Ord
Introduksjon
"Det er jeg... ser jeg ikke kongelig nok ut?" Han smiler skjevt, og jeg rødmer igjen... han har den effekten på meg, jeg vet ikke hvorfor.
"N-Nei, jeg ville bare få klarhet i ting... beklager." sier jeg sjenert, mens jeg ser at han holder øynene på veien.
"Neste spørsmål, kjære?" Han kaster et blikk på meg, og tar meg i å stirre, så jeg ser raskt bort.
Eh... hva mente du med at jeg er din... eh, hva var ordet du brukte igjen? Din..." Jeg stopper opp, prøver å huske hva han kalte meg i landsbyen.
"Make?" fullfører han, og jeg nikker kort, husker ordet.
Dani ble brakt til en merkelig verden av en demon. Hun sto på auksjonsscenen og hadde ingen håp for fremtiden sin. Men Lykan-kongen kjøpte henne og ga henne et drømmeliv.
Axel var Lykan-kongen over hele Revnok-landet. Han var sterk og mektig, men var kjent for å være forbannet uten make. Inntil en natt, da han kjøpte en... menneskelig make, en jente han hadde lett etter i et århundre. Han sverget å beskytte henne i den farlige verdenen.
Hvordan vil ting utvikle seg når fiender skjult i skyggene begynner å bevege seg?
Hva vil Lykan-kongen gjøre for å beskytte sin make fra fare?
Les den vakre historien for å finne ut!
Kapittel 1
Jeg sluttet ikke å løpe til tross for de skarpe smertene som klemte mot lungene mine hver gang jeg inhalerte den skarpe vinterluften.
Jeg kunne ikke, og ville aldri stoppe å løpe... Han kom til å drepe meg denne gangen, det visste jeg med sikkerhet.
Selv om jeg kjente disse skogene som min egen lomme, følte jeg meg fortsatt milevis fra noen veier eller menneskelighet mens jeg fortsatte å løpe i den bekmørke natten - de bare føttene mine skrapet mot den grove skogbunnen.
Føttene mine var helt sikkert revet opp på dette tidspunktet, men adrenalinet var altfor høyt, noe som betydde at jeg knapt kunne føle noe i min nåværende tilstand.
Jeg fortsatte å sprinte videre gjennom skogen mens kroppen min begynte å skjelve, ønsket å gi etter og sakte overgi seg til nattens kulde.
Da jeg hørte det plutselige skuddet i det fjerne... Det var akkurat nok kraft til å få meg til å fortsette i raske skritt.
Jeg måtte komme så langt unna som mulig fra den psykotiske jævelen som jaktet på meg.
Ville jeg noen gang våge å kalle ham det ansikt til ansikt? Nei. Men jeg finner noen ganger trøst i å vite at underbevisstheten min ikke var i nærheten av like engstelig som den virkelige meg.
Jeg kom til å dø denne gangen.
Han kom til å drepe meg.
Han skyldte på meg for morens død... han torturerte meg for det... men det jeg gjorde kunne ikke hjelpes... Jeg kunne ikke ha endret utfallet den natten... men i kveld var hans siste bristepunkt. I det øyeblikket jeg hørte ladingen av pistolen nedenfra, visste jeg at jeg måtte dra. I kveld var natten han skulle avslutte meg, og for å være helt ærlig... jeg vurderte til og med å la ham gjøre det.
Mens jeg fortsatte å løpe, redd for at livet mitt snart ville ta slutt... stoppet jeg plutselig da et sterkt lys fanget oppmerksomheten min fra en nærliggende trelinje.
Jeg snudde meg skarpt i panikk for å se hva det var før jeg møtte to blendende røde øyne som stirret tilbake på meg fra avstanden.
Hvem i all verden har røde øyne? Det må være noen skumle linser... og å finne noen som bruker fargede linser i vår lille landlige by? Dette måtte være en komplett første.
"H-Hvem er du?" stotret jeg frenetisk, mens jeg så figuren tre ut fra trærne og brakte meg tilbake til virkeligheten mens jeg snublet litt bakover.
Han hadde på seg en helsvart dress og så ut som en forretningsmann (ikke på en god måte... mer som en mafia narkotikahandler-type forretningsmann).
"Lupin." uttalte han uhyggelig, og introduserte seg for meg før han vippet hodet for å se på meg.
Lupin? Jeg hadde aldri møtt eller hørt om noen med et navn som Lupin i mitt liv heller. Han var definitivt ikke herfra.
"H-Hva vil du med m-meg?" stotret jeg og tok et skritt bakover igjen, frykten overveldet kroppen min mens han smilte ned på min 1,60 meter høye, petite skikkelse.
Når jeg tenkte på farens høyde, måtte denne mannen ha vært omtrent 1,80 meter, noe som ga ham full rett til å se ned på meg.
Jeg var hjelpeløs. En dum, redd, hjelpeløs jente.
Jeg skammet meg over hvor lettskremt jeg ble... men igjen, hvor mange jenter på min alder blir jaget av sin gale far gjennom skogen med en pistol (og løper inn i en gangster-mann med skarpe røde linser i mellomtiden)?
"Jeg kan ta deg langt bort herfra... langt bort fra faren din hvor han ikke kan drepe eller skade deg... alt du trenger å gjøre er å ta hånden min." Han vippet hodet til den andre siden før han rakte ut sin lange, benete hånd til meg mens jeg stirret på ham med vidåpne øyne og så ham gå forsiktig nærmere.
Munnen min åpnet og lukket seg som en fisk på land mens jeg så på ham... hvordan visste han at faren min ville ha meg død? Hvem er han? Kjenner han ham godt? Kanskje dette er en felle!
Under mine tanker hopper jeg nesten tre meter opp i luften når jeg hører lyden av et nytt skudd - et som nå hørtes altfor nært ut for min smak.
Hvor kunne denne mannen muligens ta meg? Uansett hvor jeg går, vil faren min sannsynligvis jakte meg ned... Jeg måtte dra til et helt annet univers for å unnslippe den mannen.
Men jeg antar at livet mitt ikke kunne bli noe verre om jeg ga det et forsøk? Kanskje han har en bil i nærheten som kunne ta meg bort fra ham, og så kanskje jeg kunne komme meg til politistasjonen? Det er hvis de i det hele tatt ville ta historien min på alvor.
Men jeg mener, denne mannen kunne også være en total gal morder... hvem vet hva hans intensjoner for meg kunne være?
"Tiden tikker, menneske..." Han gliste, mens pusten min ble uregelmessig ved innseelsen av min nåværende situasjon.
Vent?
Kalte han meg nettopp menneske? For en måte å tiltale noen på? Jeg antar at nå ikke er den beste tiden å tenke på hans tilfeldige ordvalg...
Jeg kunne ikke unngå å tenke på hvor mye tid jeg nå kastet bort ved å stå her som en blundrende idiot når jeg kunne ha løpt. Jeg kunne ha kommet meg til landsbyen nå... Jeg kunne ha gått til politiet... men i stedet står jeg her frosset i frykt og stirrer på denne skremmende fremmede.
"Dani... jeg kan høre deg... jeg vet at du er nær..." Jeg hører min fars syngende stemme flyte ut fra de nærliggende trærne - bare for å få meg til å skvette.
Han er gal! Det var ingen vits i å prøve å snakke ham fra det lenger. All tigging i verden ville ikke stoppe ham fra å drepe meg. Han hatet meg.
Han vil ikke nøle med å skyte meg død når han finner meg her... Jeg har omtrent tjue sekunder på å gjøre et trekk, ellers er jeg død...
"Ta hånden min, så skal jeg få ham til å forsvinne." Mannen ved navn Lupin vrikker nå med sine benete fingre, og frister meg til å ta hånden hans igjen.
Hvordan kunne han muligens ta meg bort fra ham? Jeg har omtrent ti sekunder igjen før han blåser ut hjernene våre!
Svetten (til tross for at det var kaldt nok til å snø) rant ned fra hodet mitt i bølger. Jeg var et nervøst vrak. Jeg kunne ikke tenke på å gjemme meg eller løpe. Jeg var frosset stiv og stirret på den merkelige mannen foran meg. Jeg kunne ikke hjelpe det... han holdt meg fanget med sitt blikk...
Pusten min blåste raskt ut kald røyk mens jeg sto der og peste i desperasjon.
"Der er du, din lille tøs! Åh, og se hva vi har her... en creepy jævla kjæreste av deg for å redde dagen... Jeg visste alltid at du var en patetisk hore som ville ligge med hva som helst som går... Jeg mener, aldersforskjellen overrasker meg heller ikke!" Faren min hånler, og ser mellom oss begge i avsky mens han tapper siden av hagla mot håndflaten.
"Hvis du tror for et jævla sekund at han vil stoppe meg fra å avslutte ditt elendige lille liv, Dani, så er du like dum og naiv som jeg trodde! Så si dine siste farvel nå, kjære... før jeg sender deg tilbake til helvete der du hører hjemme!" Han lo gal, løftet riflen for å lade den og forberede seg på sitt siste skudd...
Hjertet mitt banket raskt, og jeg følte meg fysisk syk ved å se faren min forberede våpenet. Jeg kastet et raskt blikk tilbake til mannen som fortsatt sto ved siden av meg. Jeg la merke til at han ikke var redd i det hele tatt for farens nærvær, langt mindre for våpenet hans...
I stedet bøyde den merkelige mannen ved navn Lupin sakte hodet og gestikulerte ned mot sin fortsatt utstrakte hånd som han igjen fristet meg til å ta, og denne gangen... uten å tenke meg om...
Jeg grep den.
På samme tid,
Ser jeg faren min trekke av og kulen skyter direkte mot meg
Bang!
Siste Kapitler
#71 Kapittel 70 - Slutten
Sist Oppdatert: 6/29/2026#70 Kapittel 69
Sist Oppdatert: 6/29/2026#69 Kapittel 68
Sist Oppdatert: 6/29/2026#68 Kapittel 67
Sist Oppdatert: 6/29/2026#67 Kapittel 66
Sist Oppdatert: 6/29/2026#66 Kapittel 65
Sist Oppdatert: 6/29/2026#65 Kapittel 64
Sist Oppdatert: 6/29/2026#64 Kapittel 63
Sist Oppdatert: 6/29/2026#63 Kapittel 62
Sist Oppdatert: 6/29/2026#62 Kapittel 61
Sist Oppdatert: 6/29/2026
Du Kan Lide Dette 😍
Alfaens barnepike.
Lori Wyatt, en sjenert og knust 22-åring med en mørk fortid, får tilbudet om en livstid når hun blir spurt om å være barnepike for en nyfødt som mistet moren sin under fødselen. Lori takker ja, ivrig etter å komme seg bort fra fortiden.
Gabriel Caine er Alfaen i den anerkjente Månetann-flokken og administrerende direktør i Caine Inc. En fuktig natt fører til fødselen av datteren hans, og han finner en barnepike etter morens død. Når han møter Lori, oppdager han at hun er hans utkårede og lover å beskytte henne mot sine fiender.
De to kan ikke stoppe den umiddelbare tiltrekningen mellom dem. Lori, som tror hun ikke er verdig kjærlighet, kan ikke forklare hvorfor den mektige milliardæren er etter henne, og Gabriel, som er fullstendig betatt av henne, er usikker på hvordan han skal være helt ærlig med Lori om at han er en varulv.
Skjebnen har ført dem sammen, og nå må de kjempe for kjærligheten sin, midt i konfliktene mellom flokkene og hemmelighetene som Loris fortid skjuler.
Vil kjærligheten deres overleve?
Lykan Kongen og Hans Mystiske Luna
Duften av sandeltre og lavendel invaderer sansene mine, og lukten blir sterkere.
Jeg reiser meg og lukker øynene, så kjenner jeg kroppen sakte begynne å følge duften.
Jeg åpner øynene og møter et par nydelige grå øyne som stirrer tilbake inn i mine grønne/hasselbrune.
Samtidig kommer ordet "Kjære" ut av våre munner,
og han tar tak i meg og kysser meg til vi må stoppe for å få luft.
Jeg har allerede funnet min kjære. Jeg kan ikke tro det.
Vent. Hvordan er dette mulig når jeg ikke har min ulv ennå?
Du kan ikke finne din kjære før du har din ulv.
Dette gir ingen mening.
Mitt navn er Freya Karlotta Cabrera, datter av Alfa i Dansende Måneskinn-flokken. Jeg er klar for å bli myndig, få min ulv og finne min kjære. Mine foreldre og bror presser meg stadig til å være sammen med vår flokk sin Beta. Men jeg vet at han ikke er min kjære. En natt sovner jeg og møter min skjebnebestemte kjære i drømmen, hans navn er Alexander. Jeg vet ikke hvilken flokk han tilhører, kanskje er dette bare en drøm og når jeg våkner, vil alt forsvinne.
Men når jeg våkner om morgenen, vet jeg på en eller annen måte at drømmen er sann, jeg finner min kjære før jeg får min ulv.
Jeg er Alexander, Alfa Lykan Kongen, og min kjære Freya kaller meg Alex. Etter et århundres leting, møter jeg endelig min kjære, men jeg må vente til hun fyller 18 år eller får sin ulv (hvilken som kommer først) før jeg kan presentere meg for henne personlig. Alt dette er på grunn av noe min 10x tippoldefar gjorde som fornærmet Månegudinnen.
Jeg vet Freya er veldig spesiell, kanskje hun er en av våre. Alt vil bli kjent på natten av hennes forvandling.
Vil Freya klare alt?
Med hennes bursdag nærmer seg også farene som lurer?
Den Alfa Kongens Menneskelige Mate
"Jeg har ventet i ni år på deg. Det er nesten et tiår siden jeg følte denne tomheten inni meg. En del av meg begynte å lure på om du ikke eksisterte eller om du allerede var død. Og så fant jeg deg, rett inne i mitt eget hjem."
Han brukte en av hendene sine til å stryke kinnet mitt, og kriblinger spredte seg overalt.
"Jeg har tilbrakt nok tid uten deg, og jeg vil ikke la noe annet holde oss fra hverandre. Ikke andre ulver, ikke min fulle far som knapt har holdt seg sammen de siste tjue årene, ikke familien din – og ikke engang du."
Clark Bellevue har tilbrakt hele livet sitt som det eneste mennesket i ulveflokken - bokstavelig talt. For atten år siden var Clark det tilfeldige resultatet av en kort affære mellom en av de mektigste Alfaene i verden og en menneskekvinne. Til tross for å bo med faren sin og sine varulv-halvsøsken, har Clark aldri følt at hun virkelig hørte hjemme i varulvenes verden. Men akkurat når Clark planlegger å forlate varulvenes verden for godt, blir livet hennes snudd på hodet av hennes make: den neste Alfa-kongen, Griffin Bardot. Griffin har ventet i årevis på sjansen til å møte sin make, og han har ingen planer om å la henne gå med det første. Det spiller ingen rolle hvor langt Clark prøver å løpe fra skjebnen sin eller sin make - Griffin har til hensikt å beholde henne, uansett hva han må gjøre eller hvem som står i veien.
En flokk for seg selv
Overlevelse på en øde øy med en vakker kvinne
Tabu
Noen netter etter hendelsen på klubben hvor jeg møtte Sir, dro jeg med faren min til en velkomstfest for en av hans venner som kom tilbake til Oslo. Siden min mor og bror døde, er jeg alltid min fars pluss én, ikke at vi er veldig nære, men jeg må gjøre det som forventes av meg. Min far er en veldig rik og innflytelsesrik mann, noe jeg prøver mitt beste for ikke å være. Kveldens velkomstfest var en av de jeg virkelig ikke ville gå til. Jeg mener, han er en gammel venn av faren min, hva i all verden skal jeg gjøre der? Jeg sto med ryggen til gruppen da farens venn sluttet seg til oss. Da han snakket, var jeg sikker på at jeg kjente den stemmen. Så snart jeg snudde meg rundt og faren min introduserte oss, var alt som kom ut av munnen min: Sir?.........
Falt for pappas venn
"Ri meg, Angel." Han kommanderer, pesende, mens han guider hoftene mine.
"Sett den inn i meg, vær så snill..." Jeg ber, biter ham i skulderen, prøver å kontrollere den behagelige følelsen som tar over kroppen min mer intenst enn noen orgasme jeg har følt alene. Han bare gnir pikken sin mot meg, og følelsen er bedre enn noe jeg har klart å gi meg selv.
"Hold kjeft." Sier han hest, graver fingrene enda hardere inn i hoftene mine, guider måten jeg rir på fanget hans raskt, glir min våte åpning og får klitoris til å gni mot hans ereksjon.
"Hah, Julian..." Navnet hans slipper ut med et høyt stønn, og han løfter hoftene mine med ekstrem letthet og drar meg ned igjen, lager en hul lyd som får meg til å bite leppene. Jeg kunne føle hvordan tuppen av pikken hans farlig møtte åpningen min...
Angelee bestemmer seg for å frigjøre seg selv og gjøre hva hun vil, inkludert å miste jomfrudommen etter å ha tatt kjæresten sin gjennom fire år i å sove med bestevenninnen hennes i leiligheten hans. Men hvem kunne være det beste valget, om ikke farens beste venn, en suksessfull mann og en overbevist ungkar?
Julian er vant til å ha flørter og one-night stands. Mer enn det, han har aldri vært forpliktet til noen, eller fått hjertet sitt vunnet. Og det ville gjort ham til den beste kandidaten... hvis han var villig til å akseptere Angelees forespørsel. Men hun er bestemt på å overbevise ham, selv om det betyr å forføre ham og rote fullstendig med hodet hans. ... "Angelee?" Han ser på meg forvirret, kanskje er uttrykket mitt forvirret. Men jeg bare åpner leppene, sier sakte, "Julian, jeg vil at du skal knulle meg."
Aldersgrense: 18+
Lenket (The Lords Series)
Jeg trodde Alekos, Reyes og Stefan ville være min frelse, men de viser raskt at de er som enhver annen Herre—grusomme, brutale og hjerteløse.
Min far hadde rett om én ting—Herrene ødelegger alt de rører ved. Kan jeg overleve disse demonene? Min frihet avhenger av det.
Jeg må tåle alt Alekos, Reyes og Stefan utsetter meg for til jeg kan rømme fra denne ville byen.
Først da vil jeg endelig være fri. Eller vil jeg?
The Lords Series:
Bok 1 - Lenket
Bok 2 - Kjøpt
Bok 3 - Fanget
Bok 4 - Frigjort
Milliardær Én Natt Stå
Men ingenting var perfekt i denne verden. Det viste seg at hun også hadde en fostermor og søster som kunne ødelegge alt hun hadde.
Natten før forlovelsesfesten, dopet fostermoren henne og planla å sende henne til noen bøller. Heldigvis gikk Chloe til feil rom og tilbrakte natten med en fremmed.
Det viste seg at mannen var administrerende direktør for Norges største multinasjonale selskap, som bare var 29 år, men allerede på Forbes-listen. Etter å ha hatt en one-night stand med henne, fridde han: "Gift deg med meg, så skal jeg hjelpe deg med å ta hevn."
Forbudt Kjærlighet: Hemmelig Liv med Min Stemor
Benjamin er en eliteleiemorder, som utfører et topphemmelig oppdrag midt i krigens kaos, et oppdrag som symboliserer den høyeste ære for enhver leiemorder. Men under et kritisk øyeblikk av oppdraget, mottar Benjamin en telefon hjemmefra—faren hans har dødd under mystiske omstendigheter, innhyllet i en enorm hemmelighet. Han skynder seg hjem for å undersøke farens død, og blir forbløffet over å oppdage at hans første hinder er en forførende kvinne han nå må kalle 'stemor.' Kan denne vakre, sensuelle og ungdommelige stemoren være knyttet til farens uventede bortgang? Konfrontert med hennes misforståelser, hvilken vei skal Benjamin velge? Dette dilemmaet krever dyp ettertanke fra ham.
Mafiaens Megler
Mitt navn er Emilia Rossi, faren min var megler for en rik og beryktet mafiafamilie. Han døde for noen år siden, og jeg bestemte meg for å ta over virksomheten hans. Den eneste forskjellen var at jeg ikke skulle jobbe for bare én familie; jeg vil jobbe for så mange kriminelle familier som mulig. Du lurer kanskje på hva en megler gjør, vel, vi kobler kundene våre med de rette folkene. Hvis de er på utkikk etter våpen, narkotika, diamanter, du nevner det, vi kan skaffe det. Jeg møtte en gruppe menn, de kommer fra forskjellige mafiafamilier, men bestemte seg for å jobbe sammen. Nå kaller de seg D.A.G.G. Det skapte mange problemer med fedrene deres. Navnet står for Dante, Antonio, George og Gio, ja, det er navnene deres, og de er alle utrolig hete, men jeg har en regel. Ingen blanding av forretninger og fornøyelser. Det eneste problemet er at disse gutta ikke har fått memoen min om å ikke blande forretninger med fornøyelser, for herregud kan de gi fornøyelse...
Blodsbånd
Hans isblå øyne glitrer grusomt i det svinnende lyset fra peisen mens han blottlegger sine hoggtenner bare noen centimeter fra ansiktet mitt, leppene hans deler seg i et bredt smil.
"Det er tid for din straff, lille hore," knurrer han.
Når atten år gamle Arianna Eaves møter sin nye stefarens trettifem år gamle bror, blir hun umiddelbart tiltrukket av ham selv om han er nesten dobbelt så gammel som henne. Lite vet hun at Aleksandr ikke er en vanlig mann - og aldersforskjellen deres er mye verre enn hun noen gang kunne ha forestilt seg.
Om dagen er Aleksandr Vasiliev en notorisk arrogant, blendende vakker milliardær playboy. Om natten er han en syv hundre år gammel vampyr, en mester i både nytelse og smerte. Øyeblikket han får øye på sin brors sexy lille stedatter, vil han ha henne mer enn noe annet i verden, og han vil gjøre alt for å få henne.
Dykk inn i en verden styrt av nattens skapninger, hvor skitne forbudte lyster og erotiske fantasier slippes løs i en dampende, glødende het fortelling om begjær og lengsel som vil etterlate deg andpusten og tiggende om mer.
Advarsel: Denne boken inneholder erotisk innhold, smuss og veldig, veldig frekt språk. Dette er en erotisk roman og inneholder tung BDSM. Historien starter med en langsom oppbygging og blir deretter ekstremt het og skitten etter hvert som ting varmes opp ;) Nyt!
