Kapittel 347 Å stille vitner

Seraphina snakket med et spesielt ondsinnet og hensynsløst smil, som om hun ventet på å se Ophelia dumme seg ut. Blikket hennes var spesielt likegyldig, ikke som en gammel venn, men mer som en gammel fiende. Hun hadde nådd dette punktet uten noen annen utvei, så hun brydde seg ikke om noe lenger og ...

Logg inn og fortsett å lese