Kapittel 4 To valg

Da Seraphina mottok meldingen fra Ophelia, sank hjertet hennes. Hun kastet et blikk på telefonen og slo deretter av skjermen.

Seraphina hadde sett Finnegan på TV. En så høyt profilert person var noen hun trodde hun aldri ville møte i løpet av livet. Men nå satt Finnegan rett foran henne.

Han var enda kjekkere i virkeligheten. Den skreddersydde dressen fremhevet de flotte trekkene hans, og han utstrålte en medfødt følelse av nobel, kjølig verdighet. Han var kjekk og behersket med en kraftfull tilstedeværelse.

Seraphina var så nervøs at håndflatene hennes svettet, hjertet raste og kinnene var røde.

Enhver kvinne ville falle for Finnegan, den kjekke administrerende direktøren med uendelige penger.

Finnegan snakket, stemmen hans likegyldig, "Angående i går kveld, jeg lovet at jeg skulle ta ansvar for deg. Du har to valg. Enten aksepter denne sjekken på en million dollar eller flytt til Orchid Garden for å være min kvinne."

I går kveld?

Seraphina var forvirret.

Og ordene hans 'være min kvinne' sjokkerte henne fullstendig.

Det var enda mer spennende enn å vinne i lotto. Tross alt var det Finnegan Abbott, milliardæren, lederen av Abbott Corporation.

Å være Finnegans kvinne betydde endeløs ære og rikdom.

Seraphina var for sjokkert til å si noe, ansiktet hennes bleknet.

Da han så det, myknet Finnegan tonen, "Jeg fant CV-en din på hotellrommet. Det er lett for meg å finne informasjonen din. Ikke vær redd. Du vil ha tid til å tenke på det."

Seraphina og Ophelia brukte samme dusjsåpe og sjampo, og Seraphina hadde også en svak mintduft. Sammen med navnet på CV-en, var Finnegan overbevist om at hun var kvinnen fra i går kveld.

Finnegan hadde fått noen til å undersøke Seraphina. Hun vokste opp på et barnehjem, ble uteksaminert fra en høyskole, og var nå arbeidsledig.

Hun hadde en ren familiebakgrunn, noe som allerede var nok for ham.

Han var en mann som tok ansvar. Blodflekkene på lakenet beviste at Seraphina var jomfru, og i går kveld var hennes første gang. Nå som han hadde ligget med henne, ville han ta ansvar for henne.

Selvfølgelig, enda viktigere, hun var den første kvinnen som kunne tenne ham.

Seraphina sa fortsatt ingenting. Da han så det, skiftet Finnegan emne og sa: "Hvorfor dro du til Ritz-Carlton i går kveld?"

"Ritz-Carlton? Jeg..." Seraphina kom til seg selv, stammende.

Hun hadde bare gitt CV-en sin til Ophelia, og som hun husket, hadde Ophelias avdelingsmiddag i går kveld vært på restauranten nedenfor Ritz-Carlton.

Ophelia kom tilbake om morgenen, og hun mistet Seraphinas CV. Da hun husket det, innså Seraphina endelig hva som hadde skjedd. Ophelia var sammen med Finnegan i går kveld. Han forvekslet dem.

"Jeg dro dit for å finne en jobb. Jeg visste ikke at det var deg i går kveld. Jeg var redd, så ... jeg dro bare hjem."

Følte seg urolig, fortalte Seraphina til Finnegan at det var hennes siste kveld. Hun kunne ikke si nei til ham i det hele tatt. Tross alt, han var verdt milliarder og utrolig attraktiv.

Så lenge hun var med ham, ville hun være utrolig rik, og hun kunne kanskje bli hans kone en dag!

Hun var fristet.

Hun ville ikke lenger leve i fattigdom, stappet inn i den 60 kvadratmeter store leiligheten. Hun ville kjøre en fancy bil, bo i en stor villa, og være Finnegans kvinne.

Men hun glemte hvor god Ophelia hadde vært mot henne, glemte at Ophelia hadde byttet med kroppen sin i bytte mot dette, og glemte vennskapet deres.

Finnegan ble ikke mistenksom da han hørte unnskyldningen hennes. Han sa, "Du har tre dager til å tenke på det."

"OK." Seraphina sa ikke ja til forslaget hans med en gang, for hun visste at hun ikke burde virke for ivrig. Finnegan var en rik mann, og han kunne lett bli mistenksom.

Viktigere var det at Ophelia kunne komme tilbake når som helst. Hvis hun støtte på Finnegan, ville alt være ødelagt for Seraphina.

"Når du har bestemt deg, ring min assistent," sa Finnegan, reiste seg, la assistentens visittkort på bordet, og gikk.

I det øyeblikket han gikk, stoppet Ophelias taxi nede. De passerte hverandre.

Ophelia gikk ut av taxien og gikk tilbake til leiligheten. "Seraphina, så du meldingen min? La oss gå ut og spise i kveld..."

Da hun så Seraphina sitte på sofaen i en døs, gikk Ophelia bort, forvirret. "Seraphina, hva er galt? Fikk du ikke jobben? Det går bra. Ikke vær lei deg. Som jeg sa, du er min beste venn, og jeg skal ta vare på deg. La oss gå ut og spise middag i kveld, OK?"

"Vi kan bare spise hjemme," sa Seraphina noe skyldbetynget. "Jeg har kjøpt dagligvarer. Jeg skal lage mat."

Med det gikk hun til kjøkkenet.

"Det kan vi like godt. Da sparer vi penger. La oss gå ut og spise en stor middag når Magnus kommer tilbake fra forretningsreisen sin." Ophelia gikk også inn på kjøkkenet for å hjelpe. Hun sa bekymret, "Seraphina, hva er galt med deg? Du virker fraværende."

Seraphina reagerte ikke i det hele tatt da hun fikk vite om forfremmelsen hennes, noe som var veldig merkelig.

"Ingenting..." Seraphina så bort, og hun stammet. "Ophelia, jeg flytter kanskje ut."

"Hvorfor?" Ophelia var veldig overrasket. "Du har ikke funnet en jobb ennå. Har du ikke gått tom for penger? Hvor skal du bo? Vi har aldri vært fra hverandre."

"Jeg flytter inn med kjæresten min. Han sa at han skal ta vare på meg." Seraphina så bestemt på Ophelia. Så sa hun, "Du vil ikke stå i veien for meg mens jeg forfølger min lykke, ikke sant?"

Ophelia hadde ingen anelse om at Seraphinas såkalte kjæreste var Finnegan, mannen hun hadde ligget med i går kveld.