Kapittel 6 Fungerer som hans sekretær

Det tok ikke Seraphina tre dager å bestemme seg. På den andre dagen ringte hun Atticus og fortalte ham at hun hadde bestemt seg for å flytte til Orchid Garden. Hun ville være Finnegans kvinne.

Hun ringte først etter at Ophelia hadde dratt på jobb.

Innen en time ankom Atticus i bilen med flere livvakter for å hente henne.

"Frøken Kingsley, vær så snill å sette deg inn," sa Atticus med den største respekt. Tross alt, Seraphina var den eneste kvinnen som fikk lov til å flytte inn i Orchid Garden, og hun kunne kanskje bli Finnegans kone en dag.

Seraphina kastet et blikk på Atticus og de få livvaktene bak ham, og deretter på limousinen. Hennes forfengelighet ble sterkt tilfredsstilt.

Hun hadde levd i fattigdom og blitt latterliggjort i mer enn tjue år. For første gang i sitt liv fikk hun sitte i en limousin verdt hundretusenvis av kroner og ble behandlet med stor respekt.

Hun rettet ryggen og gikk mot limousinen.

I mellomtiden kom naboen hennes tilbake fra matbutikken og ropte, "Seraphina, skal du flytte? Er dette kjæresten din?"

Drevet av forfengelighet svarte Seraphina hovmodig, "Han er bare assistenten til kjæresten min. Jeg skal bo sammen med kjæresten min."

Da han hørte ordene "kjæresten min", kastet Atticus et blikk på Seraphina. Han var fortsatt forundret over hvorfor Finnegan ville være interessert i en så forfengelig kvinne.

Naboen sa misunnelig, "Det er en så flott bil. Og kjæresten din har en personlig assistent? Er han en administrerende direktør eller hva? Du har virkelig truffet blink, Seraphina. Du har klart å finne en så rik kjæreste selv om du ser så vanlig ut."

Hun hadde alltid vært rett frem, og sa det som falt henne inn.

Seraphina fikk et langt ansikt da hun hørte ordene hennes. Hun sa ingenting, satte seg inn i bilen og lukket døren.

En time senere kjørte bilen sakte inn i det velstående nabolaget, Orchid Garden.

Finnegan bodde ikke i Abbott-familiens herskapshus, og villaen var hans private bolig. I den store villaen var det et dusin tjenere som bare tok seg av ham.

I det øyeblikket Seraphina trådte inn i villaen, var det tydelig spenning og grådighet i ansiktet hennes. Stedet var så stort, og fra nå av skulle hun være vertinnen.

Et dusin tjenere stilte opp og hilste i kor, "God dag, frøken Kingsley."

Seraphina var overveldet av glede. Endelig fikk hun nyte den behandlingen hun bare hadde sett på TV før.

"Frøken Kingsley, denne veien, vær så snill," ledet Atticus veien og sa. "Rommet ditt er i andre etasje. Du kan velge hvilket som helst rom i den etasjen. Og tredje etasje tilhører Mr. Abbott alene, så du bør ikke gå opp dit uten hans tillatelse..."

Mens Atticus forklarte henne reglene, kikket hun grådig rundt seg, hennes vulgaritet var tydelig.

---

Hos Abbott's Corporation visste ikke Ophelia at Seraphina allerede hadde flyttet ut. Hun hadde nettopp sortert noen filer da Linda Holder, sekretæren, kom bort. "Ophelia, ta denne filen til Mr. Abbotts kontor."

Tanken på å møte Finnegan gjorde Ophelia livredd. "Linda, jeg har vondt i magen..."

"Mr. Abbott kommer ikke til å bite deg. Hva er du redd for?" Linda gjennomskuet Ophelia og sa strengt. "Dette er jobben din. Ikke kom med noen unnskyldninger. Gå."

Linda var like besluttsom og effektiv som Finnegan. Hun var hans lojale underordnede tvers igjennom.

I andre selskaper ville sekretærer kjempe om CEO'ens oppmerksomhet, men noe slikt ville aldri skje hos Abbott's Corporation, da enhver kvinne som hadde prøvd å forføre Finnegan, umiddelbart ble sparket.

Ophelia hadde ikke noe valg, hun måtte bare bite tennene sammen og gå til CEO'ens kontor med filen.

Da hun kom inn på kontoret, snakket Finnegan i telefonen. Hun bøyde hodet og planla å legge fra seg filen og gå. Men Finnegan ropte på henne akkurat da hun skulle snu seg.

"Lag en kopp kaffe til meg."

Finnegan kastet ikke engang et blikk på henne. Han fortsatte samtalen etter å ha gitt beskjeden.

CEO'ens kontor var utstyrt med en kaffemaskin, en sofa, en datamaskin, og alt mulig avansert kontorutstyr.

Å lage kaffe var et must for en kompetent sekretær.

Ophelia gikk til kaffemaskinen for å begynne å brygge. Det store kontoret var stille, siden de var de eneste der, noe som gjorde Finnegans stemme spesielt tydelig.

Hans stemme var behagelig, dyp og magnetisk, en fryd for øret.

Uten å kunne hjelpe seg selv, snek Ophelia et blikk. Finnegan var kledd i blå bukser og en skjorte, og utstrålte en iboende autoritet. Til tross for at han var skikkelig kledd, var han uomtvistelig attraktiv. Hans brede skuldre og slanke midje var fulle av tiltrekningskraft.

Mens hun så på ham, kom minnene om natten deres sammen opp i hodet hennes.

Dette var det nærmeste Ophelia hadde vært Finnegan. Hun tenkte, 'Han er virkelig kjekk. Hvis han går inn i underholdningsbransjen, kommer han til å knuse andre idoler.

'Jeg kan ikke tro at jeg sov med en så perfekt mann. Det er både en synd og en velsignelse. Når jeg tenker på det, lurer jeg alltid på om det bare er en drøm,' tenkte hun.

På et tidspunkt hadde Finnegan allerede gått bort til henne mens hun var distrahert. "Ser jeg bra ut?"

Hun svarte instinktivt, "Ja."

I det øyeblikket hun innså hva hun hadde sagt, hadde hun bare én tanke i hodet.

Hun var garantert fortapt!