Kapittel 10

Jeg stirrer på hans lukkede øyne, bearbeider følelsen av lepper mot mine egne. De er myke, ikke sprukne. Han åpner dem ikke, presser våre munner sammen som puslespillbrikker. Det tar meg et øyeblikk å innse hva vi gjør. Selv etter at jeg innser det, er jeg frosset på stedet, tankene mine løper vilt....

Logg inn og fortsett å lese