Kapittel fire hundre seksti

LIEF

"Jeg sier dette én siste gang, Callie," mumler jeg og ignorerer følelsen av hjørnetennene mine som presser gjennom det ømme tannkjøttet. Musklene mine svulmer, håret reiser seg, jeg kjenner en tvungen forvandling komme - Gud vet hvorfor - og jeg har ikke mye tid før Callie ser mer enn hun ...

Logg inn og fortsett å lese