Kapittel fire hundre sekstien

POLLY

Når Leifs persienner går ned, er det som om jeg endelig kan bevege meg. Jeg går opp trappen mot hovedsoverommet og slår på alle lysene på veien. Lyden av den ville kvinnen som roper obskøniteter, ser ut til å ekko mellom husene. Veggene skaper et forsterkende kammer, slik at stemmen henne...

Logg inn og fortsett å lese