Kapittel fire hundre sekstiåtte

LIEF

Måten Polly sitt ansikt lyser opp på etter at jeg sier at jeg ikke har noen kjæreste, gjør noe latterlig med innsiden min, og jeg må se bort.

Hun ser så ubegripelig fornøyd ut med svaret mitt at kinnene mine prikker og verker, og jeg får lyst til å smile som en skikkelig dust.

Det burde ...

Logg inn og fortsett å lese