Kapittel fire hundre sytti-ni

KODA

Mens jeg ser henne pent legge skisseblokken tilbake i ryggsekken, blir jeg minnet om en annen tid. En tid da hun var helt alene i skogen og hadde brent mesteparten av tingene sine til aske bare for å holde seg varm. Det slår meg akkurat da at jeg aldri spurte henne hvorfor hun endte opp ...

Logg inn og fortsett å lese