Kapittel fire; Den sanne betydningen av et forhold

Kapittel 4:

Jeg satt på sengen min, mens klokken tikket, fuglene nynnet og solen skinte gjennom soveromsvinduet mitt.

Det føles som om jeg ikke har sovet på flere dager, når egentlig alt dette tullet skjedde nå. Jeg kan ikke forklare hvordan jeg føler meg. Er jeg ikke i stand til å være en Luna?

Men det er ikke riktig, jeg ville ikke blitt parret med en alfa med mindre jeg var god nok, ikke sant? Men likevel kan jeg ikke unngå å tvile litt på meg selv.

Jeg stønnet frustrert og kastet meg ned i sengen med ansiktet i puten. Hvorfor? Hvorfor skjer alle dårlige og smertefulle ting med meg? Har jeg virkelig gjort noe galt for å fortjene dette?

Ikke lenge etter begynte jeg å føle en brennende følelse i nedre del av magen. Forbannede dritt. Han er allerede på vei videre. Det føltes som om noen brant huden min og slo meg med pisker mens de stakk nåler i huden min.

Jeg lukket øynene og roet pusten. Jeg skal ikke gjøre det han gjør mot meg. Jeg skal faktisk ikke tillate noen mann å komme nær meg. Alle gutter er like, først pappa, så ekskjæresten min og nå min partner. Alle gutter er like. Bare folk som leker med hjertet ditt og tråkker på det i det øyeblikket du er ubrukelig for dem.

Jeg reiste meg, haltet til dusjen, det er det! Jeg skal ikke sitte stille med dette lenger, selv om det har gått noen timer, jeg skal konfrontere ham og spørre hvorfor han gjorde det? Var det noe galt med meg?

Jeg dro på meg et par mørke jeans og en hvit skjorte, satte håret opp i en dott og gikk ut av huset. Jeg hadde allerede sjekket innom mamma, og hun sov fredelig. Jeg gikk ut av huset og løp ned veien til arbeidsplassen min. Alfaens hus.

Jeg stormet inn i huset, og hushjelpen hilste på meg. Jeg smilte til henne og spurte hvor alfaens kontor var. Hun fortalte meg bare det vanlige stedet jeg pleier å rengjøre. Jeg løp opp trappen og stormet inn, bare for å se smerte.

Jeg skulle ikke ha kommet. De snudde øynene mot meg, og han slapp ut et rasende brøl. Akkurat nå ville jeg bare gråte og gråte veldig mye. Min beste venn holdt på med min partner.

"Hvorfor gjør du dette?" spurte jeg ham. Han så sint ut, men satte på et uskyldig ansikt.

"Gjøre hva?" spurte han. Den jævla løgneren!

"Colleen, hvorfor er du her, du avbrøt litt min tid med partneren min," sa hun.

"Han er ikke din partner, han er min!" sa jeg til henne, vel ikke helt. Han avviste meg, det gjorde bare vondt å se synet.

"Nei, det er han ikke. Hvorfor ville du si det, Colleen?" spurte hun. Jeg så på henne med tårevåte øyne.

"Du må tro meg, Lilly, han er det, i går kveld var han partneren jeg lette etter, han var den som tok meg inn, han tok jomfrudommen min." sa jeg mens tårene rant ut av øynene mine.

"Er det sant?" spurte hun alfaen.

Han så på henne med sine babylå blå øyne. "Jeg var full, kjære, og hun forførte meg. Jeg visste ikke hva vi holdt på med før i morges, jeg sverger." Løgnaktige drittsekk.

"Hvordan våger du å sverge, din løgnaktige drittsekk! Ikke lyv for henne! Fortell henne sannheten!" ropte jeg til ham. Lilly så såret ut, hun kunne bryte sammen og gråte, hun gikk bort til meg med tårer i øynene og gjorde det uventede.

Kinnet mitt sved, og tårene mine falt til slutt. Dette var det som kom. Hun hadde slått meg, min egen beste venn gjorde det. "Hvorfor skulle du lyve om partneren min, din alfa! Jeg behandlet deg godt og prøvde å gjøre deg lykkelig, og nå ønsker du å skille oss på grunn av dine egoistiske grunner? Du er en slik hore! Du forførte partneren min og sov med ham." Jeg ristet på hodet.

"Hvorfor skulle du si alt dette? Hvorfor? Stoler du ikke på meg, vennen du har hatt i årevis, eller ville du stole på personen du nettopp har møtt?" spurte jeg henne.

"Jeg ville aldri stole på en egoistisk hore som deg!" ropte hun. Jeg trakk meg tilbake og smilte til henne, mens tårene rant ut av øynene mine.

"Er det alt? Dette er virkeligheten? Jeg er glad jeg lærte om dette. Jeg er glad jeg lærte om alle i vårt samfunn. De er alle like. Dømmende. Og står aldri for det gode. Uansett hvor mye de vet at de er det. Hvis dette er hva en venn er. Jeg vil ikke ha det. Hvis dette er hva en partner er. Jeg vil ikke ha det. Hvis dette er hvordan et forhold er. Jeg vil ikke ha det. For nå har jeg innsett, forhold er som en bok, det tar år å skrive dem og sekunder å brenne, og jeg vil ikke ha det. Ikke lenger. Takk, Lilly, for alt. Jeg beklager, alfa, for å ha kalt deg min partner, jeg beklager, flokk, for å være en skam. Jeg går nå." Jeg gikk ut døren og dro hjem.

Jeg vil ikke ha venner, de er bare backstabbere. Nå skal det bare være mamma og jeg. Og det er det. Jeg trenger ingen andre. Jeg gjør det ikke. Og jeg vil aldri.

*Kapittel fullført! Yay! Håper du likte det! Ikke glem å kommentere og stemme på historien!