KAPITTEL 105

En lav, heslig latter fylte luften, og gjorde det allerede kvelende rommet enda verre. Bavanda holdt pusten, og gikk gjennom sin beslutning for hundrede gang i hodet.

"Du forbauser meg, barn. Jeg trodde du var klokere enn dette. Å komme hit uten så mye som en vakt er tåpelig, må jeg si," sa den sam...

Logg inn og fortsett å lese