118

Kapittel 17

Skogen var levende med hviskinger.

Vinden raslet gjennom de eldgamle trærne, deres tårnhøye former kastet uhyggelige skygger under den røde gløden fra fullmånen. Bavandas pust kom i korte, ujevne støt mens hun fulgte Theresa dypere inn i mørket.

Hun skulle ikke være her—det visste hun...

Logg inn og fortsett å lese