154

En avsidesliggende del av skogen, tåken klamret seg til bakken. Det hadde gått flere dager. Loco hadde blitt tynnere, stillere, og langt mer sliten.

Skogen skremte ham ikke lenger.

Det var merkelig – hvor raskt villmarken ble hjem når hjertet ikke lenger hørte til noe annet sted.

Loco satt ved et...

Logg inn og fortsett å lese