165

Neste dag grydde grå og kald, en tung tåke hang over jorden som sørgeklær.

Flokken beveget seg stille gjennom gårdsplassene, og snakket kun i lavmælt tone. Selv luften virket feil—tykkere, tyngre, og bar med seg lukten av frykt.

Loco hadde ikke sovet. Etter konfrontasjonen med klonen kvelden før, ...

Logg inn og fortsett å lese