170

Stillheten hersket i det hellige hulrommet i Sølvvuggen.

Månelyset sildret ned gjennom de merkelige, sølvtrærne og badet lysningen i et spøkelsesaktig skinn. Luften skimret med usett magi, tykk og skjelvende.

Bavanda lå stille. Brystet hennes hevet seg svakt, knapt merkbart.

Loco lå bare noen få ...

Logg inn og fortsett å lese