179

Dagene fløt sammen.

Flokken beveget seg som tåke etter krigen—langsomt, ustøtt, men pustende. Helbredere hvisket mellom teltene. Speidere kom tilbake med stille rapporter. Krigere trente mer av vane enn av hensikt. Ingen våget å snakke høyt nær sykestuen, fordi hun fortsatt ikke hadde våknet.

Avyn...

Logg inn og fortsett å lese