181

Solen hadde knapt steget over horisonten da Bavanda åpnet øynene.

Hun strakte seg ikke. Hun stønnet ikke eller nøt stillheten. Hun reiste seg bare, slik hun hadde gjort hver dag siden slaget tok slutt—som om freden var et glassgulv under henne, og enhver nøling kunne knekke det.

Flokken sov fortsa...

Logg inn og fortsett å lese