Kapittel 3
Sophias synsvinkel
"Når kan hun dra?" spør Alpha Titus legen. Jeg tror hun heter Dr. Jones.
"Etter at du har signert disse papirene," sier hun og gir ham en skriveplate og en penn. Han skanner gjennom papirene, men skriver ingenting.
"Hva heter du, Engel?" spør han. Jeg innser at jeg bare kjenner navnet hans fordi han er den sterkeste Alpha, men han kjenner ikke mitt. Ulven min hoppet i hodet mitt da han kalte oss Engel.
"Sophia Moretti," sier jeg. Han skriver ned noen ting på sidene. Så spør han om alderen min og deretter navnene på mine biologiske foreldre. Han gir skriveplaten tilbake til Dr. Jones og lar oss dra.
"Pakkhuset er nedover denne stien," peker han. "Men huset vårt er lenger ned."
"Skal jeg bo hos deg?" spør jeg overrasket. "Jeg kan bo i pakkhuset, det gjør meg ingenting." Han knurrer når jeg sier det.
"Min," knurrer han.
"Jeg bare tilbød meg, jeg vil ikke være i veien," sier jeg for å roe ned ulven hans.
"Nei, du er min, du blir hos meg."
"Jeg kan bo hos deg også," sier jeg mens vi fortsetter å gå mot huset hans. Øynene hans blinker tilbake til de blå øynene.
"Har du noen søsken?" spør jeg.
"Ja, en bror. Han er to år yngre enn meg. Du?"
"Jeg har en søster som heter Laura og en bror som heter James. James er 21 og Laura er 5," forklarer jeg. Aldersforskjellen er vanlig blant ulver, så 13 års aldersforskjell er ikke en stor sak.
"Har broren din en make?" spør han.
"Nei, vi mistenker at hun er i en annen flokk," sier jeg. Jeg følte meg komfortabel med å snakke med ham. Jeg gjør vanligvis ikke det rundt folk jeg ikke kjenner. Da vi passerte pakkhuset, var det et hus litt mindre enn pakkhuset, men det så dyrere ut. Jeg skannet huset og lette etter én ting, en hage. Foran var det blomsterbed som omringet siden av huset.
"Du har en hage!" smiler jeg og ser på ham. Han ler og nikker. Jeg kjenner blodet strømme til ansiktet av forlegenhet og jeg ser bort.
"Moren min pleide å ta seg av blomstene før hun begynte å lage mat. Du kan bruke hagen til hva du vil," sier han.
"Virkelig?" sier jeg og blir begeistret.
"Ja, føl deg fri til å gjøre hva som helst." Jeg smiler og tenker på alle tingene jeg kunne gjøre. Alpha Titus åpnet døren, og interiøret var vakkert. Jeg gisper i sjokk. Jeg så opp og utskjæringene i taket var intrikate.
"Jeg fikk dette huset bygget for noen år siden," sier han mens han fortsetter å gå opp trappen.
"Alpha Titus, det er vakkert," komplimenterer jeg.
Han knurrer, "Ikke kall meg Alpha, bare Titus. Vi er likestilte som maker."
"S-Sorry Alp- Titus," retter jeg meg selv. Han tok et dypt pust og roet seg ned. Han gikk ned en gang og inn i et rom. Da vi gikk inn, var Titus' duft tydelig i dette rommet.
'Dette er rommet hans,' sier jeg til ulven min.
"Dette er rommet mitt. Du kan bli her eller i et gjesterom," sier han. Jeg ser meg rundt i rommet, og øynene mine lander på et bilde. Jeg går til bordet det sto på og ser på det. Det var en vakker rødhåret jente med perfekte blå øyne. Jeg hørte Titus si noe, men jeg lyttet ikke. Den eneste tanken min var at hun var kjæresten eller kona hans. Ulven min klynker ved tanken på at vår make har et forhold.
"Det er min første make, Brooke," sier han og bryter meg ut av tankene.
"Jeg møtte henne for noen år siden. Hun var menneske. Jeg møtte henne den dagen hun døde." En del av meg følte glede over at han ikke var med noen andre, men også tristhet over at han måtte gå gjennom det.
"Hun var i en bilulykke med kjæresten sin. Jeg var i gatene på vei tilbake fra en rømling ved grensen, og det var et stort krasj. Ulven min presset meg til å sjekke det ut, og jeg så maken min blodig og oppskåret fra sammenstøtet. Det var en sterk lukt av alkohol. Jeg ble deprimert i noen måneder, men Brody, betaen min, dro meg ut av det. Han gjorde ting for å distrahere meg, som å trene med meg for å få ut sinnet mitt."
"Jeg er lei meg," hvisker jeg og føler meg dårlig for at han måtte fortelle meg.
"Det går bra," sier han og legger hånden på kinnet mitt. Jeg ser opp på ham og smiler. Jeg følte meg trygg med ham. Jeg ville ikke tilbake til flokken min. Jeg vil bli her.
"Kan jeg bo i et gjesterom foreløpig?" spør jeg.
"Hva enn du vil, engel," smiler han. Ingen kaller meg kjælenavn bortsett fra pappa, men det eneste han kaller meg er kjære. Han leder meg til et rom rett overfor hans.
"Rommet mitt er rett over gangen fra ditt hvis du trenger noe," sier han.
"Jeg har ingen klær," hvisker jeg.
"Jeg kan få en av omegaene mine til å kjøpe noen til deg, jeg trenger bare at du skriver ned størrelsene dine," sier han.
"Greit, jeg gjør det senere. Hva er klokka?" spør jeg.
"21:47, er du sulten?" spør han meg.
"Litt," sier jeg mens jeg fikler med fingrene. Han nikker og leder meg til kjøkkenet. Han åpner kjøleskapet, og det er fullt av alle slags ting.
"Vil du ha pasta?" spør han mens han ser i kjøleskapet.
"Ja, gjerne," sier jeg og setter meg ned på barkrakken ved kjøkkenøya. Han begynner å lage pasta og snakker med meg.
"Hva vil du spørre meg om?" spør han.
"Er historiene sanne?" spør jeg umiddelbart. Historiene om Alfa Titus som torturerer flokken sin og inntrengere. Han overarbeider krigerne og eliteulvene sine. Scarlet Pack torturkamrene. Disse historiene blir fortalt til oss når vi er små for å lære oss å ikke rømme og bli tatt av dem. Se hvor jeg er nå.
"De fleste av dem. Om torturkamrene ment for forrædere og villulver. Men jeg sulter og torturerer ikke flokken min. Jeg ville risikert livet mitt for dem. Jeg bryr meg om flokken min, men andre flokker kan ikke vite det. De ville utnytte det."
"Hvor fikk du det arret?" spør jeg og peker på armen hans. Det var en stor linje nedover venstre arm.
"Jeg fikk det da Yellow Crescent-flokken angrep da faren min var Alfa," sier han mens han fortsetter å lage pastaen.
"Da du var 16?" gisper jeg.
"Ja," sier han lavt. Historien om faren hans var kjent over hele verden. Han var en av de største Alfaene som noen gang har levd. Han døde mens han beskyttet Luna Kate, moren til Titus.
"Alfa Kade brukte en sølvkniv og dro den nedover armen min," forklarer han.
"Han brukte sølv mot sine egne ulver?" sier jeg sjokkert. Detaljene om flokkkrigen var private for andre flokker.
"Ja, men jeg drepte ham for det han gjorde mot faren min," sier han mens han heller saus og pasta på to tallerkener. Han tok gafler og ost og satte seg ned ved siden av meg. Jeg tok en håndfull ost, helte den på pastaen min og tok en bit.
"Dette er så godt," stønner jeg.
"Jeg er glad for at du liker det," ler han.
"Jeg har ingenting å sove i," sier jeg. Jeg hadde hatt på meg en omegas klær for dagen.
"Her," sier Titus og tar av seg skjorten og kaster den til meg.
'Jeg lukter som ham,' sier ulven min. Jeg tar den på, og den stopper ved knærne.
"Jeg er rett over gangen hvis du trenger noe," sier han. "God natt," hvisker han og går. Jeg la meg i sengen og slukket lyset og sovnet umiddelbart.
Tilbakeblikk
Dag 2
Jeg var i sølvhåndjern hengt opp på veggen.
"Hvorfor virker ikke sølvet eller ulvebane på henne," knurrer noen.
"Se på fødselsmerket hennes, det beskytter henne," sier en annen mystisk stemme. Jeg hadde et fødselsmerke på skulderen i form av en halvmåne. Jeg trodde det var fordi jeg er i Blue Crescent Wolves.
"Vi må kvitte oss med det," hørte jeg den første stemmen knurre. Så var det et høyt smell.
Slutt på tilbakeblikk
Jeg våknet til et gjennomtrengende skrik. Så innså jeg at det var mitt. Pusten min var tung, og det var svette nedover ansiktet mitt. Døren fløy opp, og Titus kom løpende til meg.
"Er du ok, er du skadet?" sier han og ser meg opp og ned.
"Jeg hadde et mareritt," sa jeg med tårer som strømmet nedover ansiktet.
"Shh, det er ok," sier han og legger hodet mitt i halsgropen sin. Han legger en hånd på hodet mitt og en på ryggen.
"Det er ok, bare pust," sier han. Jeg tar et dypt pust. Titus' duft roer ulven min og meg ned.
"Jeg er ok," kveler jeg ut mellom gråt og prøver å trekke meg unna.
"Ikke," sier han for å få meg til å slutte å bevege meg. Han holder meg til jeg kontrollerer tårene mine. Grepet hans var trøstende nok til at jeg sovnet igjen.
Titus Stones POV
Jeg hørte Sophias hjerterytme jevne seg ut, noe som fortalte meg at hun sov. Ulven min elsker at vår makker sovnet i armene våre. Jeg løftet henne forsiktig opp i brudestil og tok henne med til rommet mitt. Jeg la henne forsiktig på sengen. Jeg slukket lampen og la meg ved siden av henne. Hun begynte å røre på seg, men jeg la armen rundt midjen hennes. Hun begynte å sovne igjen.
"God natt, Engel," hvisker jeg. Månegudinnen velsignet oss begge med en ny sjanse til å finne en makker. Jeg kunne ikke bedt om en bedre. Jeg kysser henne på tinningen og sovner.
