Kapittel 2

Avril bladde gjennom opptaksbrevet sitt igjen, og hjertet hennes verket. Hun bestemte seg for å legge ideen bak seg, la brevet i minneboksen sin og dyttet den under sengen. Det var alt tanken på å dra til det universitetet var nå, et minne og en uoppfylt drøm. Hun sukket og gikk ned trappen, foreldrene hennes underholdt noen venner, og hennes tilstedeværelse var nødvendig.

Avril var i bunn og grunn sosialt klønete, og å være rundt folk var noe hun ofte grøsset av. Hun visste aldri helt hvordan hun skulle reagere eller oppføre seg. Kort sagt, hun følte seg ukomfortabel.

"Hei." Hun annonserte sin ankomst, resten av hilsningene gikk henne hus forbi...som mesteparten av kvelden. Avril anla et hyggelig uttrykk, nikket når hun trodde det var nødvendig og snakket når hun ble tilkalt. Hele tiden håpet hun at folkene bare skulle dra.

"Jeg hørte at du kom inn på det universitetet." Fru Chambers henvendte seg til Avril som, ved omtalen av hennes mislykkede drøm, nesten satte vinen i halsen.

Hun så umiddelbart på foreldrene sine og deretter tilbake på kvinnen.

"Det stemmer, men jeg tror jeg bare blir her i landet for å studere." Hun svarte, smilende på en måte som ikke representerte hvordan hun følte seg.

"Det var synd." Kommenterte Herr Chambers. "Datteren vår kom også inn. Det er et fantastisk universitet." Han rettet kommentaren til foreldrene hennes. "Datteren deres er heldig som kom inn, ikke mange får den muligheten. Til tross for hennes beslutning om å bli her, er jeg sikker på at dere er veldig stolte av henne."

"Det er vi." Svarte Herr Stock, "Vi er også glade for at hun blir nær hjemmet."

"Å," brøt Fru Chambers inn. "Det har sin sjarm å ha barna sine alltid i nærheten, men barnas akademiske prestasjoner er viktigere enn våre behov. Universitetet er et av de aller beste, og basert på hva datteren deres ønsker å studere, har det de beste programmene for henne."

Etter å ha hørt nok, og følt seg tommere for hvert sekund ved den kontinuerlige omtalen av en skole hun hadde prøvd å glemme, reiste Avril seg plutselig. "Jeg beklager, men jeg må gå." Hun plantet et smil på ansiktet, øynene unngikk foreldrene hennes.

Hun snudde på hælen ved bekreftelsen om at hun kunne gå og gikk rett til rommet sitt.

Avril lå på magen på sengen, med hodetelefonene plugget inn mens hun brainstormet hvilken plot twist hun skulle ha i historien sin. Hun var en ivrig leser, og å skrive historier på si var en måte for henne å være eventyrlysten på, å unnslippe kjedsomheten i hverdagen.

Avril stønnet mens hun skrudde opp volumet i hodetelefonene. Ingen mengde distraksjoner hjalp henne. Hun hatet å måtte ligge her og akseptere hvilken skjebne foreldrene hennes bestemte for henne.

Hun begravde ansiktet i putene og lot musikken roe henne. Halvveis mellom bevissthet og søvn, skvatt Avril til ved den varme berøringen på armen.

Øynene hennes ble store og hjerterytmen begynte å roe seg da foreldrene kom til syne. "Dere skremte livet av meg!" anklaget hun, mens hun rullet rundt og krøllet seg enda mer sammen i den myke madrassen. De lo.

"Beklager at vi vekket deg, men vi må snakke sammen." Faren hennes avbrøt mens hun kjempet for å sette seg opp i sengen, alle tegn på tretthet var borte.

"Han fulgte etter mannen i flere måneder til..."

"Til han var dum nok til å la seg drepe?" avbrøt Thomas mens han fikk detaljene om sitt nye oppdrag.

"Vel, det er én måte å si det på," svarte kontakten hans innen organisasjonen.

"Fant han ut hvor de holder jentene?" spurte Thomas mens han tok på seg jakken og rettet på slipset.

"Det gjorde han. Men de er ikke alle på samme sted, det er omtrent tolv forskjellige steder. Du skal storme hovedkvarteret mens andre agenter tar seg av de andre stedene."

"Send meg koordinatene og kontaktene til mennene du forbereder for oppdraget. Vi må angripe samtidig. Jeg skal ordne detaljene."

"Sender informasjonen til deg nå. Derek Reacher skal drepes på stedet, når det gjelder mennene hans, står du fritt til å gjøre som du vil." Linjen ble brutt.

Thomas slapp telefonen ned på hotellromsengen. Derek Reacher...en mann som kontrollerte en beryktet sexring. Det gledet Thomas å være en del av hans undergang, menn som Reacher har alltid irritert ham.

Han kunne ikke vente med å drepe jævelen, men for nå var hovedprioriteten hans å frigjøre jentene han hadde bortført.

"Skal du et sted?"

Thomas så mot baderomsdøren hvor hans siste erobring sto. Kroppen hennes bar og fristende. "Tilbake på jobb, dessverre." svarte han lett, følte en viss tilfredshet da smilet hennes endret seg til en skuffet mine.

Han samlet eiendelene sine og dro. Straks etter at han trygt satte seg i bilen, gjorde han de nødvendige samtalene. Angrepet var planlagt til den kvelden, og han hadde den perfekte dekningen for å komme seg inn i hovedkvarteret uten å vekke mistanke.

Thomas kjørte opp foran et lager, øynene hans skannet området. Det var ikke så tungt bevoktet som han hadde forventet, bare omtrent åtte tungt bevoktede menn, men han var sikker på at det var flere inne. Han bar ikke noen våpen, de ville uansett ransake ham, og han måtte gi inntrykk av at han bare var en vanlig kjøper.

"Mr. Green." En kraftig mann hilste på ham ved hans alias da han steg ut av bilen.

"God kveld, mine herrer." Han svarte uformelt mens han stakk hendene i lommene på buksene. De sirklet rundt ham og ledet ham til inngangen av lageret. Thomas smilte for seg selv. Var dette det de kalte tilstrekkelig sikkerhet? Han hadde ingen betenkeligheter med sin egen evne til å ødelegge denne operasjonen.

Noen av mennene klappet ham ned. Han hevet et truende øyenbryn mot dem. "Er vi ferdige med trivialitetene, menn?"

En av de mer aggressive mennene stirret hardt på ham, og Thomas konkluderte med at hans jobb var å intimidere. "Bra, så hvis vi kan hoppe over forspillet og gå rett til den mer tilfredsstillende delen av vår avtale, ville jeg sette pris på det." Han snakket selvsikkert, og så hver mann i øynene.

"Min kontakt fortalte meg ikke at du var så utålmodig." Thomas' oppmerksomhet gikk direkte til mannen som kom inn i det store rommet, med fire menn rundt seg.

"Det er mange ting din kontakt sannsynligvis ikke fortalte deg," svarte Thomas. Reacher smilte uhyggelig.

"Sannsynligvis." Han svarte dyster.

"Vel, Mr. Reacher, er vi her for å prate, eller skal du vise meg varene?" Thomas følte en viss tilfredsstillelse da mannens leppe rykket.

"Du har ikke fortalt meg dine preferanser, Mr. Green." Han kontret.

"Hva tilbyr du?" Thomas trengte å kjøpe tid. Han ville bli varslet når de andre lokasjonene var klare til å bli stormet, så for nå trengte han å hale ut tiden.

"Alt mulig. Vi tilbyr fra alle kulturer, raser. Har du noen spesifikasjoner?"

"Hmm, vel, jeg foretrekker mine kvinner å være urørte." Han svarte, og dypt inne var det sant. Han likte sine flørter og one-night stands, men en urørt kvinne var vanskelig å finne. Han mente ikke nødvendigvis jomfruer, en kvinne kunne være erfaren men urørt. Han gjettet at det var vanskelig å forklare hva hans ideelle kvinne var.

Reacher smilte. "Jeg tror jeg kan få det til. Vi fikk en ny forsendelse i dag, alle urørte og som du sa...urørte."

"Utmerket. Men selvfølgelig, jeg vil gjerne se selv." Thomas svarte.

"Selvfølgelig," svarte Reacher mens han signaliserte til en av sine menn. Fire av dem forsvant bak en inngang som førte lenger inn i lageret. "Bare gi oss et minutt mens vi forbereder jentene for ditt besøk. Hvis du vil, kan du også teste produktet, gratis selvfølgelig."

Thomas smilte til tross for sin medfødte trang til å halshugge denne drittsekken. "Takk for tilbudet." Han svarte lett. Han var utmerket i det han gjorde, så hans avsky for denne mannen, uansett hvor dyp, var ikke synlig.

En av de fire mennene kom tilbake og signaliserte. "Denne veien, Mr. Green."

Thomas fulgte etter, hele tiden kartla han de ni håndlangerne, han kunne fortelle mye om deres 'ferdigheter' ved måten de beveget seg på. De fleste var bare overmodige, trodde at det å vifte med et skytevåpen gjorde dem uovervinnelige.

Thomas ble ført til et mindre rom enn det han nettopp hadde vært i. Omtrent førti jenter sto i to rader, skjelvende og livredde. De ble flankert av de tre bøllene som hadde gått før.

"Er dette alt?" spurte Thomas, hendene hans brant. Han kunne ikke vente med å få hendene på disse mennene.

"Alt som møter dine krav," svarte Reacher mens blikket hans reiste seg sultent over de knapt påkledde kvinnene... noen jenter så unge som fjorten.

"Jeg ser," svarte Thomas mens han lot som om han studerte kvinnene.

"Hva med vi snakker om tall?" spurte Thomas, "Du kan sette jentene dine tilbake for nå."

Med et signal ble jentene samlet tilbake i en stor container, og snart besto rommet bare av Thomas, Reacher og hans menn.

"Hvor mange av dem vil du ha?" spurte Reacher.

"Alle." svarte Thomas øyeblikkelig.

Reacher lo. "Du vil ha alle førti av dem? Til hvilket formål?"

"Ja, alle førti av dem, og hva formålet er... det er min sak."

"Jeg vil fortsatt gjerne ha et hint." presset Reacher.

"Jeg fungerer som leverandør til mange undergrunnsbyråer," svarte Thomas, klokken hans pep spontant. "Å, beklager det." Han unnskyldte seg mens han slo av lyden, hjerterytmen hans økte. Det var signalet han ventet på.

"Vel, siden du fungerer som forhandler, er jeg redd jeg må øke mine vanlige priser."

"Hvor mye?" spurte Thomas.

"Omtrent ti prosent," svarte Reacher, og Thomas lot som om han ble påvirket. Han snudde seg rundt som om han prøvde å klarne hodet, men han fikk egentlig et blikk på de tolv væpnede mennenes posisjoner.

"Er det din endelige pris? Jeg mener, jeg bruker allerede mye penger." prøvde Thomas å forhandle.

"Beklager, det er mitt endelige tilbud."

Thomas dro fingrene gjennom håret, "Vel, her er mitt mottilbud..." Ordene hans myke, men trusselen i dem uforglemmelig. Han angrep først den væpnede mannen som flankerte hans høyre side, brukte pistolen sin til å eliminere mesteparten av trusselen.

Thomas hadde Reacher ved nakken. Den forhatte mannen var forslått og blå, og Thomas ville bare se ham enda mer sånn. Brutte lemmer var ikke nok.

"Jeg antar at navnet ditt ikke er Green." Mannen spyttet, blod sivet fra knuste tenner.

"Ganske oppmerksom for en død mann." ertet Thomas.

"Hva vil du ha? Penger? Jeg kan skaffe deg hva du vil." Mannen ba for sitt liv. Thomas lo innvendig, hvorfor var det alltid at alle mennene han tok ned antok at han ville ha penger?

"Jeg vil rense verden for deg." svarte Thomas mens han hevet en pistol mot Reachers panne.