Kapittel 107

"Fenrir..." mumlet jeg, navnet hans var ikke mer enn en hvisket knurr.

Han kysset huden min, blåste varm pust over meg og lot tungen gli, slikker meg som om han godkjente smaken min. Armen rundt midjen min strammet seg, ble til stål.

Han kysset meg igjen.

Jeg lente hodet mot brystet hans, gned meg m...

Logg inn og fortsett å lese