Kapittel 108

Ethans perspektiv

To timer etter at David og Aria stormet ut av kontoret mitt, klarte jeg ikke å riste av meg rastløsheten som krøp under huden min som maur. Jeg gikk frem og tilbake i kontoret, stoppet av og til for å stirre ut av vinduet. Hver muskel i kroppen føltes stram, klar til å ryke ved de...

Logg inn og fortsett å lese