Kapittel 6
Jeg hadde aldri i livet sett for meg dette. Grace, som skulle til å dusje, hadde akkurat kledd av seg. Da jeg dro opp døra, skalv hun i hele kroppen og var i ferd med å skrike, men så skjønte hun at det var meg.
Munnen hennes formet en helt perfekt O, men det kom ikke en lyd.
Etter et kort øyeblikk av sjokk flakket blikket mitt raskt over den spede, fine kroppen hennes – små, faste bryster, runde hofter og en oppovervendt bak – og jeg kjente det som om jeg fikk et støt.
Jeg smekket igjen døra og snudde meg for å løpe.
«Nolan», sa Grace lavt, «bare vent ute litt. Jeg er ferdig snart.»
«Ok», svarte jeg og klasket meg selv hardt i kinnet, i skjul. Jeg var så tankeløs. Jeg så jo at lyset var på der inne. Hvordan kunne jeg bare åpne døra sånn?
Men det var ikke helt min feil heller. Jeg hadde hørt dusjen gå på i badet ved soverommet, og da antok jeg automatisk at Dylan og Grace var der inne. Jeg hadde aldri forventet at Grace skulle komme ned i første etasje. Hun tok meg fullstendig på senga.
Jeg slo på TV-en i stua og satte meg i sofaen, men tankene mine var et helt annet sted.
Da Grace var ferdig å dusje, kom hun ut i pysj. Hun sa, med den samme milde stemmen, som om ingenting hadde skjedd: «Jeg er ferdig. Nå kan du gå inn.»
«Ok», svarte jeg.
Jeg turte ikke møte blikket hennes. Jeg holdt hodet nede og skyndte meg inn på badet. Først da jeg hørte skrittene hennes forsvinne opp trappa, klarte jeg å trekke pusten ordentlig.
I det jeg lukket baderomsdøra, roet det urolige hjertet mitt seg. Den behagelige duften av Grace som hang igjen i rommet, fikk meg til å senke skuldrene.
Uventet kjentes det nesten som om jeg ble holdt, varsomt, i armene hennes.
Jeg kledde av meg og skrudde på krana. Vanndråpene fra dusjhodet bar med seg samme lukt som henne, og jeg kjente meg merkelig tilfreds.
Mens jeg sto der, badet i de velduftende dråpene, klarte jeg ikke la være å se for meg Grace i dusjen.
Jeg lot hendene gli over min egen kropp. Men i hodet var det som om jeg utforsket hennes slanke, elegante skikkelse.
Plutselig fikk tre bank i døra meg til å fare sammen.
Jeg skrudde raskt av vannet og lyttet.
Før jeg rakk å si noe, kom stemmen til Grace utenfor: «Nolan, den svarte flaska på hylla er sjampo. Den hvite er dusjsåpe. Bruk det du vil.»
«Ok, takk», svarte jeg.
«Bare legg de klærne du har skiftet av i vasken. Så tar jeg dem med resten senere», sa Grace.
«Grace, du trenger ikke vaske klærne mine. Jeg kan gjøre det selv», insisterte jeg.
«Vær nå snill. Du er jo en ung gutt, hvorfor skal du drive og vaske klær?» Med det gikk Grace bort til sofaen, satte seg og begynte å se på TV mens hun småspiste.
Jeg tok sjampoen og dusjsåpa ned fra hylla og la merke til at duften var nøyaktig den samme som Grace sin.
Den lette, rene lukta og den myke følelsen mot huden gjorde meg uendelig komfortabel.
Etter at jeg hadde dusjet og tatt på meg rene klær, bar jeg de skitne bort til vasken. Der lå også klærne til Grace.
Jeg plukket dem opp i stillhet. Øverst lå en hvit T-skjorte, så ren at du knapt kunne ane et eneste spor av svette.
Uten å tenke meg om løftet jeg den mot nesa. Den luktet overraskende godt.
Så kom BH-en hennes.
Akkurat da hørte jeg skritt utenfor døra.
Jeg kastet klærne raskt tilbake i vaskekummen, åpnet døra og gikk ut.
Grace hadde sikkert hørt at vannet hadde stoppet et øyeblikk og kommet bort. Jeg senket hodet med en gang og skulle til å smette forbi henne. Men hun sto i veien, så jeg skyndte meg å gå til siden.
Uventet nok, idet jeg flyttet meg, forsøkte hun også å vike.
Vi vaiet venstre og høyre et par ganger, og til slutt dultet vi rett inn i hverandre.
Jeg slo Grace ut av balanse, og hun var nær ved å falle. Jeg rakk ut hånda og grep tak for å støtte henne.
Hun reagerte instinktivt, strakte seg opp, hektet armen rundt nakken min og falt inn i armene mine.
Om det var et uhell eller med vilje, traff leppene hennes mine.
Selv om mitt første kyss allerede hadde gått til Chloe, sendte den lette berøringen en skjelving gjennom kroppen. Jeg ble skremt, slapp taket med en gang og rygget.
Grace stirret på meg, slikket seg over leppene og ertet: «Gjorde du det med vilje?»
«Hva? Nei, jeg… Grace, jeg…»
«Hvorfor er du så nervøs?» spurte Grace. «Hvor er de skitne klærne dine?»
«Å. De ligger i vasken.»
«Greit, ikke bry deg. Få deg litt hvile. Du har undervisning i morgen!»
«Ok.»
Jeg stilte meg klossete til side og ventet på at hun skulle gå inn på badet. Da hun hadde tatt et par skritt fram, løp jeg opp trappa, men…
Plutselig slo et spørsmål ned i meg.
Jeg husket at Grace var et skikkelig ordensmenneske. Hvis jeg lot shortsen min og de illeluktende sokkene ligge sammen i vasken, og hun kjente den stanken, ville jeg være ille ute.
Jeg snudde på hælen og løp tilbake mot badet.
Men idet jeg nådde døra, ble jeg stående som forsteinet. Grace sto der med genseren min i venstre hånd og shortsen i høyre og luktet på hvert plagg, ett etter ett.
Kanskje hadde ikke engang hun ventet at sokkene mine skulle være så sure.
Da hun førte dem opp mot nesa, rykket hun tilbake og rynket pannen. Likevel klarte hun ikke å la være. Hun førte dem nærmere igjen og sniffet en gang til.
Det virket som hun vendte seg raskt til lukta. Et svakt smil gled fram.
Så plukket hun opp underbuksa mi, klemte skrittet mellom begge hendene, trakk den inn under nesa og luktet. Deretter la hun den i vasken og skrudde på krana.
Jeg var målløs!
Jeg hadde aldri i mitt liv trodd at Grace, som virket så elegant og behersket, og som var nærmest besatt av renhet, faktisk kunne like lukta av kroppen min.
Særlig sokkene mine, som kunne stinke så det drev langt bortover gata.
Jeg snudde meg lydløst, listet meg tilbake til rommet mitt og krøp rett under dyna. Bildet av henne som sto og luktet på de sure sokkene mine spilte seg av i hodet, om og om igjen.
