Kapittel 489 Ikke engang et minutt mindre

Aurelias øyne var røde i kantene.

"Rosalind, vi går. Du skylder moren min en unnskyldning!"

Rosalind visste at hun ikke kunne slippe unna i dag. Hun spurte forsiktig, "Etter at vi har besøkt graven, tar du meg tilbake? Barnebarnet mitt sover nå. Han kan ikke være ute for lenge, ellers vil sønnens ...

Logg inn og fortsett å lese