Kapittel 126

Jeg vet ikke hvor lenge jeg hadde sovet før marerittet begynte. Jeg var fanget i totalt mørke igjen—skritt som kom nærmere. Jeg prøvde å løpe. Og akkurat når jeg trodde jeg skulle slippe unna. Kjedet rundt ankelen min strammet seg. Og jeg falt til bakken. Jeg ropte etter hjelp. Men ingen kom—bare sk...

Logg inn og fortsett å lese