Kapittel 133 Mot tiden

Damiano

Øyenbrynene mine trakk seg sammen da jeg sÄ pÄ den urÞrlige kroppen hans pÄ bakken. Jeg stoppet foran ham og dyttet ham med foten fÞr et stÞnn kom fra ham. Jeg sÄ pÄ ham mens han strevde med Ä reise seg, og sÄ hvor ille han var blitt banket opp. Ansiktet hans var dekket av kutt, blÄmerk...

Logg inn og fortsett Ă„ lese