Kapittel 39 Vanskelig pasient

Althaia

Jeg blunket bort tÄrene mens jeg forklarte ferdig. Jeg ville ikke grÄte foran dem, og det ville heller ikke hjelpe mot hodepinen min. Jeg fjernet blikket fra hendene mine og sÄ opp for Ä se Damiano med hendene i lommene, stirrende pÄ meg uten Ä vise hva han tenkte eller fÞlte.

"Ok, du ...

Logg inn og fortsett Ă„ lese