Kapittel 71 Han er min

Althaia

Jeg slapp ut et lite gjesp mens jeg lente meg mot Damiano, nesten lukket Ăžynene da jeg fĂžlte meg mer og mer trĂžtt, til det punktet hvor jeg virkelig trengte en lur.

"TrÞtt?" spurte han og jeg nikket sliten. Vi hadde vÊrt pÄ shopping i det som fÞltes som timer nÄ, vel, i det minste var d...

Logg inn og fortsett Ă„ lese