Kapittel 88 Ny informasjon

Althaia

Timene gikk og det var nÄ bekmÞrkt mens jeg fortsatt lÄ pÄ gulvet, pÄ ryggen, og stirret tomt opp i taket. Det hadde aldri slÄtt meg hvor mye jeg hadde rotet det til ved Ä bli i trygdehuset. Han hadde alltid vÊrt der for meg, tatt vare pÄ meg, og jeg bare forlot ham helt alene
 Jeg viss...

Logg inn og fortsett Ă„ lese