29. OBSIDIAN: TORTUR

Jeg var jævlig redd.

Så jævlig redd, noe som var patetisk. Jeg har vært gjennom for mye til å føle selv et snev av frykt. Men det stoppet ikke tankene mine fra å minne meg på alle mulighetene og tingene som kunne gå galt.

Hun kunne dø, og jeg var ikke klar for at hun skulle dø ennå. Hun måtte svare ...

Logg inn og fortsett å lese