35. VANYA: SPØRSMÅL

"Jeg er lei meg. Jeg er lei meg. Tilgi meg," mumlet Ezra gjentatte ganger.

Jeg forble stille, men la armene rundt nakken hans for å la ham vite at jeg hadde hørt ham. Da jeg beveget hoftene litt, stivnet jeg da jeg kjente et rykk der kroppene våre fortsatt var sammenkoblet.

Ezra skalv og grep lakene...

Logg inn og fortsett å lese