Kapittel 485

Violet

Lyden av pusten min var den eneste lyden en liten stund. Jeg klarte bare å klemme hendene hardt sammen i fanget og stirre inn i øynene til Aelius. Samtidig prøvde hjernen min å ta igjen det han nettopp hadde sagt.

Vi kunne redde dem.

Mamma og pappa.

Jeg hadde spent meg hele natta på...

Logg inn og fortsett å lese