Kapittel 30 Jeg er mannen din

Da de reiste seg for å gå, klarte ikke Sophia å la være å kaste et blikk tilbake på pianoet idet de passerte.

Henry la merke til hvor hun så, og senket farten et ørlite øyeblikk. «Du likte det stykket?»

«Veldig.» Sophia smilte. «Det hadde en sånn … ubeskrivelig følelse av frihet.»

Henry nikket ut...

Logg inn og fortsett å lese