KAPITTEL 101

POV NOAH

Jeg forlot stadion nesten i løp.

Lyden av publikum hang fortsatt igjen i ørene, men den var blitt fjern. Som om den tilhørte en annen verden. Rop, jubel, navnet mitt som ble ropt… ingenting av det betydde noe.

Ingenting.

Jeg overså alt.

Lagkamerater ropte etter meg.

Trenerteamet...

Logg inn og fortsett å lese