KAPITTEL 62

POV ISABELA

Jeg sov ikke.

Ikke ett eneste minutt.

Hele natta lå jeg og vred meg i senga og stirret opp i det mørke taket, mens ordene til Daniel gikk i ring i hodet mitt. Som en hakkete vinylplate som nektet å gi seg.

«Han kommer til å råtne i fengsel …»

«Du kommer til å ødelegge livet ha...

Logg inn og fortsett å lese