KAPITTEL 64

POV ISABELA

Stillheten inne i bilen kjentes annerledes.

Den var ikke pinlig.

Den var tung.

Ladet.

Som om alt vi ikke hadde sagt i løpet av dagen, lå der. Fanget mellom oss. Det dirret i lufta og fylte hver eneste lille glipe.

Noah kjørte bilen min med én hånd på rattet, mens den andre h...

Logg inn og fortsett å lese