KAPITTEL 91

POV ISABELA

Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle bruke enda en hel dag på å gråte.

Det skulle jeg ikke.

I flere dager hadde jeg følt meg fanget.

Fanget i mitt eget hode.

Fanget i smerten.

Som om alt dreide seg om den.

Den scenen.

De ordene.

Det sviket … eller det jeg trodde var et ...

Logg inn og fortsett å lese