Kapittel 101

ISABELLA

Solen skinte mellom høye glassbygninger, reflekterte seg på bilpanser og varmet opp fortauene som fortsatt var våte etter en kort morgendugg. Damp steg opp fra et kumlokk på hjørnet, som en spøkelse som svevde i luften. Byen var en levende, pustende organisme—høylytt, rask, krevende. Men i...

Logg inn og fortsett å lese